En av de viktigste hendelsene denne uken er Janet Yellens halvårlige høring i den amerikanske kongressen.
– Markedet vil lete med lys og lykte etter signaler om den videre rentesettingen, skrev Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken i en rapport mandag.
Yellen må nemlig finne balansen i en økonomi som i grove trekk går godt, men som også kan stå foran en rekke tiltak i regi av president Donald Trump som øker aktiviteten i økonomien.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea mener nøkkeltallet i denne vurderingen er lønnsutviklingen.
– Jeg tror lønnsveksten blir helt avgjørende fremover for hvor raskt Fed (den amerikanske sentralbanken, red. anm.) går frem. De må se klare tegn til at lønnsveksten kommer videre opp før det blir snakk om mer enn to økninger i år, sier Olsen.
Fed har signalisert at det kommer tre renteøkninger i år, men markedet tror ikke det kommer flere enn to.
Ikke fullt press i økonomien
Utviklingen i lønnsveksten har nemlig lenge har vært et stort spørsmål. Selv om jobbveksten er sterk og ledigheten har falt rundt fem prosentpoeng siden finanskrisen, er det ikke fullt så klare tegn til press i arbeidsmarkedet i form av sterk lønnsvekst.
– Årsaken til at sentralbanken lenge har vært så avventende til å sette opp renten er at det ikke har vært tydelige tegn til inflasjonspress i økonomien, sier Olsen til DN.
Han viser til at sysselsettingen vokser kraftig, samtidig som at arbeidsledigheten er relativt stabil. Det kan tyde på at mange dem som trakk seg ut av arbeidsmarkedet da ledigheten økte under finanskrisen, nå kommer tilbake til arbeidslivet.
– Lønnsutviklingen kan tyde på det er mer uutnyttet potensial i arbeidsmarkedet, enn det arbeidsledigheten i seg selv antyder. Arbeidsmarkedet har mer å gå på før man når full sysselsetting, sier Olsen.
Gjennomsnittlig timelønn økte med 0,1 prosent i januar, mens det var ventet en vekst på 0,3 prosent. I desember var timelønnsveksten på 0,2 prosent.
– Når lønnsveksten tar fart vil det være et bevis på at arbeidsmarkedet har nådd en kapasitetsskranke, sier Olsen.
Neppe hastverk
Sentralbanken har både full sysselsetting og en inflasjon på rundt to prosent som mål.
– Sentralbanken ønsker å oppnå så full sysselsetting som mulig, men vil unngå at inflasjonen skyter fart. Og når da lønnsveksten er såpass lav som den var ved forrige måling, kan det tyde på at det ennå er rom for at økonomien går på høygir en stund, uten fare for at inflasjonen tar av, sier Olsen.
– Uten mer tydelige tegn på at lønnsveksten tar seg videre opp vil de neppe føle hastverk med å øke renten videre, mener Nordeas sjeføkonom.
Har lovet å gi gass
Den amerikanske sentralbanken må også forholde seg til en president med en helt egen stil, en president som har lovet å innføre tiltak som skal stimulere til økonomisk vekst. Blant annet har han kalt seg selv «the biggest job creator God ever made», og har lovet å skape 25 millioner jobber innen ti år.
– FOMC (sentralbankens rentekomite) er tydelig avventende i forhold til den mulige finanspolitiske innretningen under Trump, påpeker Hov.
Under Yellens høring tirsdag og onsdag kan det hende at sentralbanksjefen gjør det tydeligere hvordan sentralbanken forholder seg til den ferske presidenten.
– Det kan også hende Yellen kaster lys over Feds tanker rundt eventuelle finanspolitiske lettelser fra Trump fremover, sier Olsen.
Mener renten bør opp allerede i mars
Fed satte opp renten i desember, og Yellen sendte da en melding til president Trump.
– Jeg vil si at det på dette stadiet ikke er åpenbart at det er behov for finanspolitikk som vil gi stimulans til at vi kommer oss tilbake til full sysselsetting, sa Yellen da.
Uttalelsene var en indikasjon på at sentralbanken blir nødt til å heve renten mer enn planlagt dersom ekspansiv finanspolitikken fører til økt press og fare for overoppheting i økonomien.
Enkelte Fed-medlemmer har tatt til orde for at en snarlig renteøkning vil være det mest hensiktsmessige.
– Jeg mener at å gripe inn heller før enn siden vil legge til rette for at fremtidige tilpasninger kan gjøres gradvis. Det vil redusere risikoen for at Fed vil falle bakpå («behind the curve») og føle behov for å gjøre disse tilpasningene raskere, skrev Fed-medlem Robert Kaplan i et notat publisert på Feds hjemmeside mandag.
I en tale i januar snakket Yellen selv om farene ved å sette opp renten for sent.
– Ved å vente for lenge før man begynner å bevege seg mot et nøytralt rentenivå risikerer man en ubehagelig overraskelse frem i tid, enten i form av for mye inflasjon, finansiell ustabilitet eller begge, sa Yellen.
Holdt renten uendret
Medlemmene i sentralbankens rentekomité holdt renten uendret 1. februar på mellom 0,5 og 0,75 prosent.
Fed guidet i februar, slik de gjorde ved rentemøtet i desember, at renten vil bli hevet tre ganger i 2017 og tre ganger i 2018.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
