Torsdag morgen slapp meglerhuset DNB Markets fire større rapporter, med prognoser for alt fra verdensøkonomien, til den norske kronen, norsk boligmarked og Norges Banks styringsrente.
Kronesvekkelsen, og dens mye diskuterte mulige årsaker, er såpass markert at den vies en egen analyse, for første gang i et slikt prognoseslipp fra meglerhuset.
DNB Markets konkluderer med at man innen et års tid vil se at én euro koster 12 kroner, og Kjersti Haugland, sjeføkonom i meglerhuset, konstaterer at «kronesvekkelsen er kommet for å bli».
– Vi tror kronen er på vei til et nytt likevekstleie, men hvor det er, er vanskelig å si. Vi ser ikke for oss at kronen vil varig fortsette å svekke seg, men at den finner et nivå der den stabiliseres, sier hun.
Ikke lenger konkurransefortrinn
Hun og resten av makroøkonomene i DNB Markets har i lengre tid vurdert kronen til å være i «strukturell endring».
– Tidligere har det å investere i Norge skilt seg ut, blant annet grunnet høyere og mer stabil vekst enn mange sammenlignbare land, på grunn av olje- og gassektoren. I tillegg har vi gjennomgående hatt høyere rentenivå, sier Haugland.
Det å putte pengene i Norge har da vært relativt sett mer attraktivt for utenlandske investorer enn andre små land, og det har gjort etterspørselen etter kroner større – og bidratt til å styrke kronekursen.
– Nå her vi i ferd med å bli en økonomi som ligner mer på andre. Rett nok med veldig sterke statsfinanser, men den underliggende veksten er ikke høyere enn i andre land. Og det er heller ingen rentedifferanse i Norges favør, sier Haugland.
Fordi Norge også er kjennetegnet av en befolkning med mye gjeld til i hovedsak flytende rente, er en del investorer tvilende til at Norges Bank har rom til å rette opp renten veldig mye mer, fremholder Haugland.
– Derfor tror vi Norge blir «unngått» av investorer fremover, der tilsiget av investorkapital fra utlandet ikke er noe høyere enn for andre, sammenlignbare land.
Hun presiserer at dataene ikke på «noen måte» tyder på at utenlandske investorer flykter fra Norge. Andel utenlandske eiere på Oslo Børs og i det norske statssobliasjonsmarkeder er stabilt, på høye 60 prosent.
Gir høyere rentetopp
Uansett får kronesvekkelsen konsekvenser både høyt og lavt i norsk økonomi.
DNB Markets' makroøkonomer gjør regnestykker og kjører modeller i forbindelse med slike prognoseslipp tre ganger i året.
Forrige gang var i januar, men sammenlignet med da, har meglerhuset nå oppjustert anslagene for både pris- og lønnsvekst – blant annet på grunn av kronesvekkelsen.
Videre jekker DNB Markets opp anslaget på Norges Banks styringsrente ganske markant.
Der meglerhuset i januar anslo en rentetopp på 3,25 prosent til sommeren, som skulle holdes på det nivået frem til første rentekutt i 2024, tror DNB Markets nå på en rentetopp på fire prosent i høst, og at renten holdes der frem til slutten av 2024.
Styringsrenten er i dag 3,0 prosent, og ble sist hevet i mars. Da kom Norges Bank med anslag om rentetopp på 3,5 prosent til høsten, potensielt også 3,75 prosent.
Økonomene tror nemlig både lønns- og prisveksten blir høyere enn det Norges Bank selv har anslått, blant annet fordi de antar at kronen vil svekke seg mer enn Norges Bank har lagt til grunn.
– Med det som ble utfallet av lønnsoppgjøret, med ganske store sentrale tillegg og begrenset rom for lokale tillegg, tror vi lønnsrammen vil sprenges og at man ser en lønnsvekst på 5,5 prosent, sier Haugland.
Inflasjon på fem prosent i 2023
Kombinasjonen av høyere lønnsvekst enn tidligere anslått, og en krone som har svekket seg mer enn anslått, er forklaringen bak at DNB Markets videre tror inflasjonen blir høyere enn estimert i januar:
– Vi ser nå for oss at konsumprisene stiger fem prosent fra 2022 til 2023, opp fra vårt forrige anslag på 4,6 prosent. Anslaget for kjerneinflasjonen er oppjustert med 0,3 prosentpoeng til 5,6 prosent, skriver økonomene i prognosen for norsk økonomi.
I tillegg så man noe større prisøkninger enn ventet i første kvartal, som også trekkes frem som årsak.
– Vi forventer at inflasjonen modererer seg i løpet av andre halvdel av 2023, og gjennom 2024, konkluderes det.
Høyere vekstanslag
Hittil i år har norsk økonomi gått bedre enn man kanskje fryktet da energiprisene var på sitt høyeste i fjor høst, rentene i rekordfart ble jekket opp fra sentralbankhold og inflasjonen var den høyeste på 40 år.
DNB Markets skrur nå opp vekstanslaget for norsk økonomi i 2023 til 1,0 prosent, der det blir et lite fall på 0,4 prosent fra første til andre kvartal, før norsk økonomi er uendret til tredje kvartal og så vokser i fjerde kvartal.
– Det er bedre enn det vi trodde sist gang, men det er særlig på grunn av de oppsparte midlene fra pandemien, sier Haugland.
Oppsparte midler fra pandemien er blitt brukt som støtdemperforklaring i hvert fall i et år på hvorfor norsk økonomi fremdeles går godt.
– Da rentene begynte å stige, visste vi at disse oppsparte midlene var der, og at de var skjevt fordelt der de med høyest inntekt hadde mest. Og ikke minst trodde vi at folk ville spare mye av disse ekstra oppsparte midlene – men der tok vi feil, sier Haugland.
Intet boligprisfall likevel
Også boligprisprognosene blir endret av DNB Markets.
Der flere prognosemakere i høst og vinter spådde boligprisfall i 2023, deriblant DNB Markets, er anslaget nå en samlet boligprisvekst på én prosent i Norge i år.
– Med den kraftige renteoppgangen man har sett, trodde man det ville gitt kraftigere boligprisnedgang enn man har sett – selv om de fleste var enige om at knapphet på tilbudssiden ville dempe prisfallet.
Haugland er klar på at utviklingen i boligprismarkedet i år også må ses i lys av at utlånsforskriften fra nyttår ble betydelig myknet opp, men legger til at selve omslaget i boligmarkedet kom i desember.
– Den underliggende etterspørselen er der, folk ble rett nok skremt en periode i høst, men nå har boligmarkedet kommet i gang igjen. Tilbudet av objekter er begrenset nok til at prisfallet ikke fortsatte, sier Haugland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.