– Akkurat nå de siste dagene har det mye sammenheng med at markedet ser økt sannsynlighet for resesjon, i USA ironisk nok, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
De siste dagene har dollaren styrket seg mot mange valutaer. Blant annet koster en dollar nå 10,15 kroner. Med unntak av en kort periode under pandemien har dollaren aldri vært på dette nivået målt mot den norske kronen, påpeker Wilhelmsen.
Trygg havn
– Selv om man frykter resesjon i USA, så er det sånn at dollaren alltid er vinneren. Det er den trygge havnen og den sikreste valutaen, sier Wilhelmsen.
Den siste tiden er det frykt for resesjon i USA, og en global økonomisk nedtur, som har preget utviklingen i markedene.
Resesjon er ensbetydende med en kraftig økonomisk nedtur, og defineres ofte som tilbakegang i økonomisk vekst to kvartaler på rad.
«Lenge handlet dollarstyrkingen om at rentedifferansene steg i dollarens favør, men den siste tiden har det vel så mye vært dollarens rolle som trygg havn», skriver sjeføkonom i DNB Markets, Magne Østnor, i en rapport onsdag.
Wilhelmsen mener det er flere tegn som nå tyder på at investorer frykter resesjon. Dollar anses av mange som en trygg valuta som vil stå seg godt under en nedtur. Derfor veksles det inn til dollar, og det får valutaen til å styrke seg. I tillegg selger investorer aksjer, som anses som mer risikofylte, og kjøper blant annet statsobligasjoner, som anses som en tryggere investering.
– Mange store, amerikanske investorer flytter også pengene hjem igjen når de blir bekymret, sier Wilhelmsen.
Høyere pris på import
For nordmenn blir konsekvensene at prisene på varer som importeres til Norge, blir høyere, ifølge Wilhelmsen.
– Det er ikke nødvendigvis det at vi har så mye direkte import fra USA, men dollaren er en såpass viktig valuta, sier sjeføkonomen.
Han forklarer at for eksempel en del asiatiske valutaer beveger seg med dollaren. Særlig den kinesiske valutaen har en tendens til å svinge med dollaren. Dermed blir varene som importeres derfra også dyrere.
Når prisene på varer som importeres til Norge blir høyere, øker det også prisveksten, altså inflasjonen. I juni overrasket Norges Bank med dobbeltheving av styringsrenten da den hevet med 0,5 prosentpoeng. Vanligvis hever sentralbanken styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen. I tillegg hevet Norges Bank rentebanen, som betyr at styringsrenten vil ende på et høyere nivå enn tidligere ventet, etter at alle rentehevingene som nå er planlagt, er gjennomført.
– Dersom inflasjonen fortsetter å overraske på oppsiden, så kommer det til å føre til at Norges Bank må sette opp renten raskere, og kanskje mer, sier Wilhelmsen.
Euro svekket
Særlig har dollaren styrket seg mot euro. En euro koster nå 1,017 dollar, og nærmer seg dermed likevekt. Det «er det laveste vi har sett på 20 år», skriver Østnor i DNB Markets.
– For noen år siden var det ønsket med svakere euro, men når man har høy inflasjon, så vil man ikke det, sier Wilhelmsen.
Ifølge sjeføkonomen er det fordi Europa, i likhet med Norge, får høyere priser på importerte varer. Wilhelmsen påpeker imidlertid at Europa har en noe mer lukket økonomi enn Norge, og derfor ikke blir like påvirket. Men det kan få konsekvenser for rentehevingene fra den europeiske sentralbanken også.
– Hvis dette fortsetter, så kan det også føre til at den europeiske sentralbanken må sette opp renten raskere enn ventet, sier Wilhelmsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.