– For mange av dem som var uenige med brexit-bevegelsen og Trump, tror jeg det føltes som en helt utenkelig ting, som oppsto som en vulkan. Men i virkeligheten var det mange tidlige advarsler, sier den britiske økonomen Joe Earle (25).

Da britene stemte for å melde nasjonen ut av EU i slutten av juni i fjor, var Earle, sammen med studiekameratene Cahal Moran og Zach Ward-Perkins, i ferd med å sluttføre arbeidet med boken «The Econocracy – The Perils of Leaving Economics to the Experts». Måneden før Trump ble valgt, gikk den i trykken.

 Joe Earle, forfatter og økonom.
 Joe Earle, forfatter og økonom. (Foto: Marie Storli/Rethinking Economics)

Mener ekspertene styrer

I boken argumenterer forfatterne for at demokratiet i dag er så tett sammenvevd med et utilgjengelig økonomifag at man må være ekspert for i det hele tatt å forstå eller kunne ta del i politiske beslutninger. De kaller det et «økonokrati».

– Ideen om «økonokratiet» er et samfunn der politiske og samfunnsmessige mål er definert ut fra hvilken effekt de har på økonomien. Og at økonomien er sett på som et adskilt system med sine egne regler og sin egen logikk som må styres av eksperter.

– Dersom du ikke forstår økonomi, er du på en effektiv måte forhindret fra å delta i politiske og samfunnsmessige diskusjoner, sier Earle.

Utestengt

I en undersøkelse YouGov gjennomførte blant 1696 briter i forbindelse med arbeidet med boken, svarte nær 50 prosent at de kun snakker om økonomi én gang i måneden eller mindre. Kun 12 prosent svarte at de føler at politikere snakker om økonomi på en måte som er lett å forstå.

– Én ting er mangelen på kunnskap, for uten kunnskap kan du ikke holde folk ansvarlige eller ha en stemme som blir hørt. En annen ting er at du føler deg utestengt.

– Det er en enorm splittelse mellom denne lille politiske klassen, som inkluderer økonomieksperter som føler de kan snakke økonomispråket og som kan bruke det til å formidle ideer og meninger, og det store flertallet som er på utsiden av gjerdet, sier Earle.

Han hevder denne splittelsen kommer til syne i de overraskende utfallene av den britiske folkeavstemningen og presidentvalget i USA. 

– Språkbruken med innvandring og nasjonal suverenitet stemte mye mer overens med folks opplevelser enn økonomispråket, sier Earle.

Uten svar

Boken ble til gjennom arbeidet med en studentbevegelse som ønsker å reformere økonomifaget. Da de tre unge forfatterne startet på samfunnsøkonomiutdannelsen ved Manchester University i 2011, hadde de et håp om å forstå mer om bakgrunnen for finanskrisen.

– Etter det første året trodde vi at vi kom til å forstå mer om det som foregikk i verden. Men i løpet av det andre året var egentlig ikke så mye som forandret seg, sier Earle.

Ett og et halvt år inn i den treårige utdannelsen startet de derfor en studentgruppe med mål om å forandre økonomiundervisningen.

– Vi var alle frustrerte over vår utdannelse i samfunnsøkonomi. 

Nytt fellesspråk

Samtidig som de følte at undervisningen ikke strakk til, fikk de stadig spørsmål fra venner og familie om forklaringer på økonomispørsmål. De følte de ble tillagt status som eksperter bare fordi de var økonomistudenter.

– «Du er en økonom, du vet svaret på dette». Det føltes som en rar selvmotsigelse for oss. Vi følte ikke at vi forsto, men likevel så folk på oss som om vi gjorde det, sier Earle.

– Vi følte at det var et reelt behov for å finne et nytt fellesspråk for økonomifaget som fjerner alle sjargongene og som gjør det relevant for folks dagligliv, sier han.

I boken tar de derfor til orde for at det må utvikles en allmennøkonomisk disiplin innenfor økonomifaget.

– Tror du utfallet av folkeavstemningen og presidentvalget ville blitt annerledes om det var en større, felles forståelse av økonomifaget?

– Kanskje ikke. Men vi ville hatt en mye høyere kvalitet på debatten.

– Dersom du ikke har noen måte å kunne konkludere med at dette er jeg enig i eller ikke, så er det mye lettere å ende opp med å kaste alle argumentene i søppelkassen. Dersom du har en grunnleggende forståelse og trygghet, kan du i det minste engasjere deg i debatten, sier Joe Earle. 

Episode 37: Arbeidsplassene som forsvant

Høsten 2014 begynte aksjemegler Truls Oma Erichsrud i DNB Markets å telle oljejobber som ble borte. Nå er tallet nådd 50.000. Selv har Erichsrud sagt farvel til jobben som aksjemegler og satser på en karriere innen sport management. 

Hør sendingen i din podcast-spiller. Prøv her eller her.

En orkidé av en bil
Her er en elbil litt utenom det vanlige.
01:40 Min
Publisert:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.