En konsekvens av de siste ti års negative renter i eurosonen, samt den løpske inflasjonen på kontinentet, har gjort at den europeiske sentralbanken (ECB) denne sommeren og høsten virkelig har måttet sette foten på gassen.

Da den første økningen kom i sommer ble innskuddsrenten satt opp fra minus 0,5 prosent til null prosent. Det var den første rentehevingen fra ECB siden 2011.

I takt med den stadig skyhøye inflasjonen har mange pekt på at ECB har havnet bakpå med renteøkningene, som i 2022 har vist seg å bli sentralbankenes viktigste våpen i kampen mot prisveksten.

Den doble rentehevingen i sommer ble fulgt opp av en trippel renteheving på møtet i september, og det ble da varslet flere økninger på de kommende møtene. Hoppet på 0,75 prosentpoeng var den største enkelthevingen siden 1999, da i forbindelse med overgangen til euro.

Akkurat slik det var forventet på forhånd settes alle de tre nøkkelrentene opp med 0,75 prosentpoeng.

  • Sentralbankens styringsrente, også kalt refirenten, settes opp til to prosent. Styringsrenten er renten på sentralbankens ordinære refinansieringsoperasjoner, som er likviditetslån med en ukes varighet til bankene.
  • Innskuddsrenten, som bankene får for innskudd over natten i sentralbanken, settes opp til 1,5 prosent.
  • Utlånsrenten, som bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken, settes opp til 2,25 prosent.

Varsler flere økninger

I en pressemelding skriver ECB igjen at det venter å sette opp renten ytterligere på årets gjenværende møter.

Slik som var tilfellet i september blir det nok en gang vist til at inflasjonen skal ned mot målet på to prosent.

– Prisveksten er for høy og vil fortsette å være det i en utvidet periode fremover. De siste månedene har stigende energi- og matpriser og flaskehalser bidratt til et bredt prispress, skriver ECB.

Sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Marius Gonsholt Hov, viser til fortsatt sterke signaler til prispress som bakgrunn for renteøkningen, som markedet altså nesten i sin helhet hadde priset inn på forhånd.

– Det er på inflasjonen at skoen trykker, og det var derfor også bredt forventet at det skulle komme en renteheving på 75 basispunkter i dag. Nøkkeltallene avgjør styrken i videre renteoppgang, men ECB understreker at renten skal videre opp, sier sjeføkonomen.

Han bemerker seg imidlertid at sentralbanken ikke er mer eksplisitte enn at det blir flere rentehevinger.

– Markedet ser ut til å ha vært rigget for en enda mer haukete beskjed i dag. Vi ser et fall i renten på toårig tyske statspapirer, som er særlig følsomme for nye signaler eller forventninger fra ECB). Euroen svekkes også mot dollar.

Rekordhøy inflasjon – igjen

Det har nemlig vært lite «hjelp» å få fra inflasjonstallene i eurosonen de siste par månedene. I august endte prisveksten i regionen på 9,1 prosent på årsbasis, en rekordmåling som i september ble fulgt opp med nok en pristopp.

I september viste inflasjonstallene en årlig prisvekst på 9,9 prosent – den høyeste målingen noensinne på tvers av de 19 landene som Eurostat definerer som eurosonen.

Kjerneinflasjonen endte på sin side på 4,8 prosent.

I oversikten fra Eurostat, som står for statistikken, gikk det frem at det nok en gang var de skyhøye energiprisene på kontinentet som trakk opp den totale veksten.

Prisene på energi var i september 40,8 prosent høyere enn de var i september i fjor, og har steget tre prosent siden august.

Ellers var det tosifret, årlig prisvekst for mat, alkohol og tobakk, mens tjenesteprisene økte med 4,3 prosent. Av de 19 landene som inngår i Eurostats eurosoneoversikt, var det Estland som hadde den høyeste, årlige prisveksten i september, med en inflasjon på 24,2 prosent.

Resesjon i Europa

I en rapport torsdag påpeker Handelsbanken Capital Markets at vekstutsiktene i eurosonen fortsetter å svekkes.

PMI-tall denne uken, som sier noe om aktiviteten i økonomien, viste et bratt fall både i industrien og tjenestesektoren, et tegn på at nedgangen er bredt basert.

– Spørsmålet er ikke om eurosonen vil havne i resesjon – der er de nok godt i gang allerede – men om hvor dyp og langvarig den vil bli, skriver sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.

Han mener det heller ikke er åpenbare tegn til at inflasjonspresset skal slippe taket, og viser til at innkjøpssjefene oppgir fortsatt høy prisvekst i innkjøps- og utsalgspriser hos bedriftene.

Markedet priser dessuten inn ytterligere rentehevinger, ifølge Gonsholt Hov.

– Rentemarkedet ser for seg en dobbel renteøkning på det påfølgende møtet i desember, med en ikke-triviell mulighet for at det blir enda en trippelheving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.