Som ventet kommer Den europeiske sentralbanken (ECB) med nok et rentehopp torsdag, etter sommerens doble heving på 0,5 prosentpoeng.
Alle de tre nøkkelrentene settes opp med 0,75 prosentpoeng:
- Sentralbankens styringsrente, også kalt refirenten, settes opp til 1,25 prosent. Styringsrenten er renten på sentralbankens ordinære refinansieringsoperasjoner, som er likviditetslån med en ukes varighet til bankene.
- Innskuddsrenten, som bankene får for innskudd over natten i sentralbanken, settes opp til 0,75 prosent.
- Utlånsrenten, som bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken, heves til 1,5 prosent.
På forhånd var det en bred forventning, både blant meglerhus og i markedet, at ECB kom til å levere et løft på 0,75 prosentpoeng.
Størrelsen på dagens økning er historisk. Det har kun skjedd én gang før, i 1999, da det skjedde i forbindelse med overgangen til euro.
Begrunnelsen for rentehevingen er at inflasjonen er for høy og at den vil være høyere enn målet i en lengre periode.
«Basert på nåværende markedsforhold venter ECB at renten kommer til å bli satt ytterligere opp på kommende møter, for å dempe etterspørselen og for å sikre at inflasjonsforventningene ikke fester seg på et høyt nivå», heter det i en pressemelding.
Ulike syn
Det gjøres altså klinkende klart at sentralbanken ikke vil ta foten av gassen før det er tydelige signaler om at inflasjonen er på vei ned mot målet på to prosent.
ECB skriver videre i pressemeldingen at avgjørelsene fremover vil tas på bakgrunn av makroøkonomiske tall, og møte for møte.
Det vises til foreløpige, sammenstilte august-tall fra Eurostat som viste en inflasjon på 9,1 prosent, drevet opp av energi- og matpriser, press på etterspørselssiden og forsyningskjedeproblemer.
ECB venter en inflasjon på 8,1 prosent for hele 2022, 5,5 prosent neste år og 2,3 prosent i 2024.
«Prispresset har tiltatt i styrke og spredd seg på tvers av økonomier. Inflasjonen kan stige ytterligere på kort sikt», skriver ECB.
På pressekonferansen torsdag sa ECB-sjef Christine Lagarde at ECB venter å heve rentene videre over de neste rentemøtene. Videre sa hun at det er risiko for at inflasjonen vil stige videre, særlig på kort sikt.
Lagarde sa også at beslutningen om en økning på 0,75 prosentpoeng var enstemmig, men at det var ulike syn blant medlemmene. Hun påpekte også at 0,75 prosentpoeng ikke var den nye normalen, og at det ikke er sikkert at neste renteheving blir like stor.
Ta tyren ved hornene
Signalene fra ECB var heller ikke vært med på å dempe forventningene.
Da sentralbanktopper samlet seg i Jackson Hole i USA mot slutten av sommeren gikk ECB-topp Isabel Schnabel langt i å antyde at sentralbanken ikke hadde noen plan om å ta foten av gassen.
«Sannsynligheten for at den høye inflasjonen vil bite seg fast i forventningene er ukomfortabelt høy. Slik det er nå må sentralbankene ta i bruk kraftige midler», het det i en tale.
Bakteppet for dagens rentebeslutning er, som har vært tilfellet de siste månedene, fortsatt skyhøy inflasjon, energikrise og krig. I eurosonen ligger mange land godt over det langsiktige målet for stabil prisvekst på to prosent på årlig basis.
Denne uken har gasstansen fra Russland sørget for nok et uromoment i en allerede prekær situasjon.
– Store hevinger nå kan ha en større innvirkning på inflasjonsforventningene enn en gradvis tilnærming. Derfor kan en økning på 75 punkter gi mening, skriver Berenbergs sjeføkonom i en analyse, gjengitt av CNBC.
Inflasjonsspøkelset
Både her hjemme og i mange andre land har prisveksten nemlig steget til topper som ikke er sett på flere tiår. I påvente av de norske inflasjonstallene for august, som kommer fredag, viste julitallene en prisvekst på 6,8 prosent på årsbasis, mens prisveksten i eurosonen i august var på 9,1 prosent, ifølge foreløpige tall som kom i forrige uke.
I USA var prisveksten i juli på 8,5 prosent.
– Her hjemme har vi sett en stadig tiltagende oppgang i kjerneinflasjonen, altså prisveksten ekskludert strøm. Det har overrasket Norges Bank negativt, og vil helt klart ha noe å si for rentesettingen fremover, sa Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tidligere i uken.
Han trekker også frem det han beskriver som et «stramt arbeidsmarked»: Lav ledighet, kombinert med høyt behov for arbeidskraft, mange ledige stillinger og økende yrkesdeltagelse. Altså alle faktorer som er med på å legge press på prisveksten.
Torsdag morgen kom også bnp-tall for Norge i juli, tall som viste at norsk fastlandsøkonomi krympet med 0,3 prosent.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.