Tall lagt frem fredag viser at den totale prisveksten i eurosonen var på 6,9 prosent på årsbasis i mars.

Kjerneinflasjonen – den som justerer ut energipriser, mat, tobakk og alkohol – var på rekordhøye 5,7 prosent.

På forhånd var det ventet en årlig prisvekst på 7,1 prosent, mens kjerneinflasjonen var ventet til 5,7 prosent, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg.

Den høye prisveksten har plaget aksjemarkedene, sentralbankene og husholdninger i flere måneder. I februar var totalinflasjonen på 8,5 prosent, mens kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert energi, mat, alkohol og tobakk, nådde rekordhøye 5,6 prosent.

Dobbelt rentehopp

Sentralbankene er mest opptatt av kjerneinflasjonen, siden den filtrerer ut priser som kan variere mye fra en periode til en annen, slik som energipriser. På den måten kan man få et tydeligere bilde av den underliggende trenden i inflasjonen. Prisveksten er en av hovedkomponentene når sentralbankene skal sette styringsrenten.

Det er knapt to uker siden den europeiske sentralbanken (ECB) besluttet å heve rentene med 0,5 prosentpoeng, til tross for bankuroen som da sto på som verst.

På pressekonferansen sa sentralbanksjefen Christine Lagarde at valget om å holde på en dobbeltheving var fordi nøkkeltallene tilsier at renten burde heves, og at de ønsker tydelighet.

– ECB er bestemt på å bekjempe inflasjonen, og gjøre tiltakene som kreves. Vi ser noen forbedringer på kjerneinflasjonen, men ikke mange, sa Lagarde.

Historisk høyt tempo

Etter ti år med negative renter i eurosonen, har den skyhøye inflasjonen tvunget den europeiske sentralbanken (ECB) til å heve rentene i et historisk høyt tempo i fjor.

Da den første renteøkningen kom i fjor sommer, ble innskuddsrenten satt opp fra minus 0,5 prosent til null prosent. Det var den første rentehevingen fra ECB siden 2011. De to påfølgende rentemøtene ble rentene hevet med 0,75 prosentpoeng, og ble igjen hevet i desember – den gang med 0,5 prosentpoeng.

ECB har tre nøkkelrenter:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

  • Sentralbankens styringsrente, også kalt refirenten, ligger på 3,5 prosent. Styringsrenten er renten på sentralbankens ordinære refinansieringsoperasjoner, som er likviditetslån med en ukes varighet til bankene.
  • Innskuddsrenten, som bankene får for innskudd over natten i sentralbanken, ligger på 3,0 prosent. Dette er den viktigste renten.
  • Utlånsrenten, som bankene betaler for lån over natten fra sentralbanken, ligger på 3,75 prosent.