Ferske tall fra Eiendom Norge tirsdag formiddag viste en nominell boligprisoppgang på 0,4 prosent i august. Det er den svakeste utviklingen i en august-måned som noensinne er målt av Eiendom Norge.
Sesongjustert falt prisene med 0,6 prosent forrige måned.
– Det var litt overraskende at nedgangen skulle komme allerede nå, så det er tydelig at renteøkningene begynner å bite på husholdningenes økonomi. Vi ser at lånebetingelsene blir strammere og bankene muligens begynner å stramme opp i utlån, sier analytiker Marte Herje Strømme i Prognosesenteret.
Hun tror boligprisene vil falle mot slutten av året. Det er hun ikke alene om.
– Det har tatt lang tid
– Dette er starten på en sur bolighøst, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets.
Hun sier det fortsatt er flere boliger som blir lagt ut for salg enn det som blir omsatt. Det peker mot fall i prisene fremover. Også i Nordea Markets venter de en kjølig bolighøst og et fall på fem prosent i prisene fremover.
– Dette har vi ventet på lenge. Det er nok en indikasjon på at renteøkningene begynner å bite, også i boligmarkedet. Det har tatt lang tid, men nå ser vi det klart, sier sjeføkonom Kjetil Olsen.
Hverken Olsen eller Midtgaard tror dagens boligpristall vil ha noe å si for Norges Banks signaler om å heve renten senere denne måneden. Mange økonomer tror dette blir siste renteheving i denne omgang – og en del tror neste år vil by på rentekutt.
Og mens høsten trolig vil preges av boligprisfall, vil utviklingen på et tidspunkt snu, ifølge økonomene.
Ser skifte om over et år
– Den lave boligbyggingen vil på sikt føre til svakere tilbudsside og potensielt føre til sterkere boligprisvekst. Det er nok en midlertidig periode med sterk tilbudsside og svak etterspørsel, sier Strømme i Prognosesenteret.
– Så det blir svakere priser i høst og etter hvert høyere boligpriser. Når kommer skiftet?
– Skiftet vil nok komme mot slutten av neste år og inn i 2025, sier hun.
I mellomtiden tror analytikeren på en enten svak positiv eller svak negativ utvikling i boligmarkedet. Både rentenedgang og svak tilførsel av boliger vil påvirke boligprisutviklingen, tror hun.
I juni kom Prognosesenteret med nye nyboliganslag. De tror nå på igangsettingstillatelser for 21.000 boliger i år. Samtidig har de beregnet det årlige boligbehovet til 29.000 boliger. Om dette nivået opprettholdes vil det være en underdekning på omtrent 8000 boliger.
– Når boligene er ferdige og tilført markedet, vil vi ikke ha nok. Det vil potensielt skape høyt press i det eksisterende boligmarkedet, sier Strømme.
Ser vårbunn
Midtgaard i Handelsbanken tror også på flat utvikling i boligprisene gjennom neste år, og legger til grunn en korreksjon gjennom høsten i år. Det begrunner seniorøkonomen med både normale sesongtrender, men også med andre faktorer.
– Boligprisforventningene pleier å forsterke prisfallet når det først går ned, slik at den fulle korreksjonen skjer bare i løpet av noen måneder. Derfor kan vi se for oss at høstens nedgang kan bli sterkere enn normalt, men også at det relativt fort kan snu, sier hun og legger til:
– Når vi kommer til starten av 2024 vil boligmarkedet være på et nivå som reflekterer det nye rentenivået, slik at når våren kommer vil bunnen være nådd. Vi kan da se for oss en oppgang i de sesongjusterte prisene, sier hun.
Kjetil Olsen i Nordea mener renten vil spille en rolle i boligprisutviklingen fremover.
– Når først renten slutter å gå opp og du får fast grunn under benene, så vil litt av usikkerheten som kan prege mange beslutninger om store kjøp avta litt, sier han.
Sjeføkonomen synes det er vanskelig å peke på akkurat når det snur, men tror neste høst blir mer positiv enn denne. Han tror dessuten vi ikke vil se den samme boligprisutviklingen som vi har sett de siste ti årene.
– Med mindre renten stuper, noe vi ikke tror den gjør, er fremtidsutsiktene i det store bildet sånn som vi vurderer det annerledes enn det siste tiåret. Vi forventer i større grad en vekst i boligprisene som ligger mer på linje med inntektsveksten enn den har gjort de siste årene, sier han.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
