Takket være en rask gjenåpning av samfunnet og kraftig økning i offentlig pengebruk tror økonomene i DNB Markets at bunnen er nådd for norsk økonomi. Likevel vil boligmarkedet bli hardt rammet.

I en fersk rapport spår meglerhuset at boligprisene skal falle hele 4,3 prosent i år, noe som vil bli det kraftigste boligprisfallet siden finanskrisen.

– Nedgangen i økonomien vil også påvirke boligmarkedet, og vi venter at boligprisene skal falle med rundt fire prosent i 2020, skriver økonomene Kyrre Aamdal og Oddmund Berg i rapporten.

Mer oppsiktsvekkende er det at de ikke tror prisfallet kommer til å bli hentet inn i løpet av de neste fire årene.

Fire år før fallet hentes inn

Boligprisene falt med 1,4 prosent i mars, ifølge nominelle tall, og når tallene for april kommer onsdag, venter økonomene en ny nedgang.

– Vi venter et fall på tre prosent i april og et fall på to-tre prosent de neste månedene, sier Aamdal på et webinar tirsdag.

Den første effekten er at omsetningen vil gå videre ned, tror han.

– Så langt virker aktiviteten fremdeles høy, med både kjøpere og selgere til stede. Likevel, vi tror at den generell nedgangen i kjøpekraften og økt usikkerhet knyttet til fremtidig inntekt vil påvirke etterspørselen negativt mer enn lavere renter vil stimulere til boligkjøp, og at dette vil skape et fall i boligprisene, skriver økonomene i rapporten.

Under finanskrisen i 2008 falt boligprisene med 8,1 prosent, men allerede året etter var tapet hentet inn etter en oppgang på over 13 prosent. Det vil ikke skje denne gangen, tror DNB.

De som kjøpte bolig før koronakrisen rammet norsk økonomi, vil trolig ikke kunne selge boligen til samme verdi før om fire år – minst.

Prisfall på syv prosent

Til tross for boligprisfallet i mars er boligprisene opp 2,9 prosent så langt i år, ifølge de ujusterte tallene til Eiendom Norge.

Når DNB spår et prisfall på 4,3 prosent i 2020, betyr det at de tror boligprisene skal falle omtrent syv prosent i løpet av de neste ni månedene.

Også til neste år blir det prisfall, dog kun på 0,6 prosent.

– Vi venter en flat utvikling i boligprisene i 2021, når aktiviteten mest sannsynlig vil være lav og arbeidsledigheten forblir høy, skriver Aamdal og Berg.

«Flere vil bli fristet»

I 2022 spår de en prisvekst på 3,5 prosent, men det vil ikke være nok til å hente inn prisfall på totalt 4,9 prosent fra i år og 2021.

– Når ledigheten begynner å gå ned og utsiktene for husholdningene ser mer sikker ut, vil flere bli fristet av lave renter til å gå inn i boligmarkedet, skriver økonomene.

Heller ikke i 2023, da DNB tror på en prisvekst på 2,5 prosent, vil boligprisene stige til nivåene fra før koronakrisen rammet norsk økonomi.

Det betyr at de som kjøpte bolig i mars i år trolig ikke kan selge til samme verdi før tidligst i 2024. Da har vi ikke tatt hensyn til omkostninger som dokumentavgift og utgifter til eiendomsmegler. Dette regnestykket er heller ikke justert for generell prisvekst.

Tror på snarlig stabilisering

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, viser til at prisene på Obos-boliger steg med 0,3 prosent i april, ifølge ujusterte tall, mens de var uendret for Oslo.

Det er vanlig med boligprisvekst i april, så i sesongjusterte termer var dette et prisfall.

– Det betyr at Obos-tallene isolert sett peker mot en videre boligprisnedgang, skriver hun i en rapport.

Sjeføkonomen mener tallene kan indikere at prisfallet kan ha avtatt noe siden mars selv om Obos-prisene kan svinge en del.

Due-Andresen tror på et moderat boligprisfall de neste månedene og en stabilisering i andre halvår i år. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.