– Dette er stjerneuken for investorer fullspekket med avgjørende hendelser for markedene. Det er først og fremst en hel haug med sentralbanker som skal avholde rentemøte, deriblant den amerikanske, europeiske og japanske samt vår egen, sier Erica Blomgren Dalstø, sjefstrateg i SEB.
Trapper ned?
Etter måneder med beroligende snakk fra den amerikanske sentralbanken (Fed) om at den høye inflasjonen kun var «midlertidig», kom erkjennelsen i november at inflasjonen var mer langvarig enn først antatt. Dermed besluttet sentralbanken å starte nedtrapping av støttekjøpene.
Nedtrappingen skulle i første omgang tilsvare rundt 15 milliarder dollar i reduserte støttekjøp i månedene november og desember. Sentralbanken har kjøpt statsobligasjoner og andre boliglånspapirer for 120 milliarder dollar i måneden siden juni i fjor. Dalstø tror Fed vil øke nedtrappingen av obligasjonskjøpene fra 15 til 30 milliarder per måned – noe som vil innebære at Fed er ferdig med nedtrappingen allerede i mars neste år.
– Det vil gi Fed fleksibilitet til å kunne øke renten allerede til sommeren. Det viktigste for markedet blir mest sannsynlig ikke nedtrappingen av obligasjonskjøpene, siden den er ventet, men heller hvilke signaler Fed-sjefen gir om renteheving, sier Blomgren Dalstø.
Hun tror spredningen av omikron-viruset påvirker den europeiske sentralbanken mer enn den amerikanske ettersom det er flere land i Europa som innfører eller har innført omfattende tiltak.
– Et sjansespill
Investoren Peter Hermanrud mener det først og fremst er omikron og inflasjonen som vil prege markedene fremover.
– Det store spørsmålet med omikron er om den kan overbelaste helsesektoren på et helt annet nivå enn tidligere og føre til mer nedstengninger enn noensinne. Når det gjelder inflasjonen mener mange den er midlertidig, men det føles for meg litt som et sjansespill. Det blir som å satse alt på ett kort og jeg kan ikke forstå hvorfor man skal være så sikker på det.
Hermanrud ga seg som sjefstrateg i Sparebank 1 Markets i sommer, og har nå begynt å investere egne midler på heltid. Som sjefstrateg for ulike meglerhus hadde Hermanrud ikke lov til å investere i aksjene han selv anbefalte. Han var skeptisk til prisingen i august og er like skeptisk nå.
– Akkurat nå sitter jeg med 20 prosent cash og 80 prosent aksjer. Det er mye mer cash enn jeg pleier å ha, men nå synes jeg markedet er veldig dyrt. Jeg tror mange aksjer kan falle mye, og da er det greit å ha en del å kjøpe for.
At det vil komme en større børskorreksjon før eller siden, er ikke Hermanrud i tvil om. Han er bare en av mange markedskjennere som har advart om et overpriset aksjemarked det siste året – og hva som kan skje når den amerikanske sentralbanken trapper ned støttekjøpene og rentene stiger. Men han ser også en helt annen fare i det fjerne, en fare han mener like gjerne kan bli utløsende faktoren.
– Det kan være at det som virkelig skal knekke oss, blir en helt vanlig økonomisk nedtur utløst av en kollaps i den kinesiske boligsektoren. Man må gå tilbake og se på tidligere bobler. Hvorfor sprakk de? Det har alltid en sammenheng med økonomiske nedturer, sier han og trekker frem den kinesiske boligbyggeren Evergrande som et eksempel. Selskapet har rundt 2700 milliarder kroner i gjeld og har vært i brudd med lånevilkårene flere ganger det siste året. Aksjekursen har kollapset og selskapet er trolig avhengig av statlig hjelp for å overleve. Også den gjeldstyngede boligbyggeren Kaisa Group er i krisemodus.
– Hvis man begynner å se på tallene, har igangsettingen av nye boliger i Kina falt med mer enn 20 prosent så langt i år. Det er det største fallet på minst 20 år, også større enn under finanskrisen, og fallet har akselerert i det siste. Det var en tilsvarende situasjon i USA som startet finanskrisen. Boligsektoren utgjør bortimot 30 prosent av kinesisk økonomi og Kina er nesten like viktig for verdensøkonomien nå som USA var i 2008.
Under finanskrisen falt Oslo Børs mer enn 60 prosent, mens den falt 30 prosent da koronapandemien inntraff. Hermanrud tror et sted midt i mellom er sannsynlig neste gang.
– Et fall på 50 prosent er ikke mye, gitt prisingen i markedet, mener han.
Enighet om renteheving
– Her hjemme har usikkerheten økt en god del, poengterer Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR Bank.
– Kommunikasjonen fra Norges Bank har vært ganske klar. Banken leverte på den første rentehevingen i september og skisserte den neste i desember. Og sa i november at styringsrenten mest sannsynlig vil bli satt opp. «Mest sannsynlig» på Norges Bank-språk betyr normalt 100 prosent sikkert. Men så kom omikron og nye tiltak som demper aktiviteten i noen bransjer.
Bloomberg har spurt åtte finansaktører, og alle tror Norges Bank setter opp renten til 0,5 prosent.
– Vi er også der. Det er jo veldig god underliggende vekst i norsk økonomi. Vi er faktisk tilbake til der vi var før pandemiutbruddet om vi måler økonomisk aktivitet, antall jobber og antall ledige. Så selv om usikkerheten har økt, har den nok ikke økt så mye at man vil kansellere rentehevingen. Alt taler for at Norges Bank setter opp renten som planlagt. Usikkerheten kan muligens bety noe for rentebanen neste år. Den forrige banen har renteoppgang både i mars og juni. Jeg tipper Norges Bank vil legge en ny bane som er litt lavere for de første månedene neste år.
– USA har ikke kommet i gang med rentehevinger etter pandemien?
– Nei, og man vil fase ned støttekjøp før man setter opp renten. Så det som blir spennende nå er når USA faser ut støttekjøpene. De siste par månedene har det vært antydet at de kan være ferdige med støttekjøp i mars neste år, og det er nok også det som vil bli kommunisert på rentemøtet onsdag. tror han.
– USA har jo så langt vært veldig konsentrert om realøkonomien og lagt inflasjonen litt til side. Så vektleggingen av inflasjonsbekymringen vil det nok bli en del oppmerksomhet rundt til uken.
– Moderate demokrater i USA presser nå på for at sentralbanken skal stramme inn pengepolitikken for å dempe inflasjonen?
– Ja. Om man føler sentralbanken er i ferd med å miste litt kontroll over inflasjonen, må de jo respondere på et vis – trolig ved å redusere støttekjøpene raskere for deretter å sette opp styringsrentene. Og vi ser jo at den høye inflasjonen i USA påvirker kjøpekraften til folk flest.
Knudsen peker på at det også kommer flere såkalte PMI-er, eller innkjøpssjefindekser, til uken.
– Det kommer blant annet en for Tyskland. Den har bikket litt nedover siden i sommer særlig relatert til problemene i bilindustrien. Og så kommer det nye tall fra Kina som nok blir en test på om avdempingen der er over eller ikke. Og så må vi ikke glemme novembertallene for den norske handelsbalansen. De tallene vil nok sette ny rekord både i eksportverdi og handelsoverskudd særlig takket være de skyhøye gassprisene, sier Knudsen i SR Bank.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.