Euro og dollar like mye verd for første gang siden 2002

For første gang siden 2002 er euroen og dollaren verd like mye.

Den siste tiden har amerikansk dollar styrket seg kraftig mot en rekke valutaer. Det har blant annet sammenheng med resesjonsfrykten som har bredt seg i markedene. Når investorer frykter nedgang i økonomien, flyttes pengene fra andre valutaer til dollar som anses som en trygg valuta, også under en økonomisk nedtur.

– Jeg vil ikke si at det er så veldig overraskende, sier rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken.

– Det er litt historisk sus over det ja, men det er bare markedets prising av de to valutaene. Jeg tror markedet har sett det komme, med den usikre energisituasjonen, og ikke minst med gassforsyninger. Dersom de kuttes helt, er veien kort til resesjon. Sånn sett er euroen under press, legger han til.

Forsyningsstopp

Han peker på risikoaversjonen blant investorer i kjølvannet av den usikre energisituasjonen. Etterspørselen etter euro er blitt mer beskjeden, og dermed svekker euroen seg.

– Samtidig er USA en energieksportør, mens Europa er en importør. Det er et bytteforhold som taler i dollarens favør, sier han.

Mandag ble det full stans av gass gjennom den russiske importøren Gazproms rør til Tyskland. Vedlikeholdsarbeid på Nord Stream 1 gir stans i forsyningene i 10 dager, og skal etter planen åpnes igjen den 21. juli.

Tyskland innfører krisetiltak for å sikre energiforsyningen

Den midlertidige stansen har fyrt opp under frykten for et permanent kutt i forsyningen, på grunn av krigen i Ukraina. Et slikt kutt kan potensielt påvirke Europas vinterforberedelser og forverre den usikre gassituasjonen ytterligere.

Renteheving i juli

Videre peker Knudsen på at sentralbanken i USA (Fed) er mer aggressive i rentehevingen enn Den Europeiske Sentralbanken (ECB), selv om de har varslet rentehevinger både i juli og september. Ved en høyere rente i USA sammenlignet med andre land, vil det være gunstig for utenlandske investorer å plassere pengene sine der.

– Selv om både sentralbanken i USA og ECB skal sette opp rentene, er nok markedet av den oppfatning at USA er mer fremoverlent, og mer aggressive i tilnærmingen til å bremse inflasjon, sier han.

Renteintervallet i USA ligger nå mellom 1,5 – 1,75 prosent, etter en historisk trippelheving, altså 0,75 prosentpoeng i juni. Den europeiske sentralbanken valgte derimot å holde renten uendret, på -0,5 prosent.

Europeiske gasspriser til værs igjen etter bortfall av store volumer fra Russland og USA

Fordi inflasjonen i Europa delvis er drevet av høye priser på olje og gass, og ikke stram økonomi som i USA, må ECB i større grad sette opp renten fordi markedet forventer det. Den varslede rentehevingen i juli vil bli den første rentehevingen på 11 år.

Sentralbank under press

Med en presset euro, tiltagende inflasjon, og fremdeles usikre energiutsikter, blir det dermed ingen lek å få bukt med inflasjonen i eurosonen. ECB kommer med sin rentebeslutning 21. juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Svak valuta gir inflasjon, og det betyr at å bekjempe inflasjonen når euroen er svak, blir alt annet enn lett. For USA bidrar derimot en sterk dollar til å redusere inflasjonen, sier han.

Dollaren har også styrket seg mot den norske kronen den siste tiden. En dollar koster tirsdag rundt 10,24 kroner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.