Prisveksten i eurosonen er fortsatt skyhøy, men fersk statistikk viser at veksten nå dempes. Inflasjonen i desember endte på 9,2 prosent, ned fra 10,1 prosent i november.

På forhånd var det ventet at prisveksten ville være 9,5 prosent i desember, ifølge estimater innhentet av Bloomberg. Disse estimatene settes imidlertid et stykke tid før selve publiseringsdagen, og i mellomtiden var det kommet regionale inflasjonstall fra Tyskland, Spania og Frankrike som viste større nedgang enn ventet.

Det kunne dermed indikere at prisveksten også skulle dempes en del i den samlede eurosone-rapporteringen.

Kjerneinflasjonen hopper

Den høye prisveksten har plaget aksjemarkedene, sentralbankene og husholdninger i flere måneder. Markedsaktørene kunne juble over at totalinflasjonen kom ned, men under panseret på euroøkonomien har ikke det underliggende presset avtatt. Kjerneinflasjonen – den som justerer ut energipriser, mat, tobakk og alkohol – steg til 5,2 prosent, opp fra 5,0 prosent i november.

Det var også 0,1 prosentpoeng høyere enn hva økonomene hadde sett for seg på forhånd.

Sentralbankene er mest opptatt av kjerneinflasjonen, siden den filtrerer ut priser som kan variere mye fra en periode til en annen, slik som energipriser. På den måten kan man få et tydeligere bilde av den underliggende trenden i inflasjonen. Prisveksten er en av hovedkomponentene når sentralbankene skal sette styringsrenten.

– Dette er ikke noe som umiddelbart tar av presset mot den europeiske sentralbanken. Det går mot en ny, dobbel renteheving på det kommende møtet i februar, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Han sier markedet nå priser inn et rentetopp på rundt 3,5 prosent i eurosonen.

– Vi ser fortsatt ganske sterke prissignaler fra PMI-indeksen. Det tyder på at det er en ganske langvarig prosess å få kjerneinflasjonen ned igjen, sier Hov.

PMI er en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer, og måler vareflyten i bedriftene. Indeksen slippes månedlig i mange av de viktigste økonomiene i verden, og regnes som en temperaturmåler for industrien.

Kraftige rentehevinger

I likhet med mange sentralbanker i rundt om i verden, kjemper den europeiske sentralbanken (ECB) en innbitt kamp mot den skyhøye prisveksten, som har skutt fart som følge av krigen i Ukraina og den pågående energikrisen.

Som respons har styringsrentene blitt satt kraftig opp de siste månedene. Verdens sentralbanker har vært klare på at rentene må opp for å dempe prisveksten. I eurosonen har mange ment at ECB har falt bakpå i sin rentesetting, noe som kan forklare de store økningene på de siste møtene.

Den doble rentehevingen i fjor sommer ble fulgt opp av en trippel renteheving på møtet i september, og det ble da varslet flere økninger på de kommende møtene. Hoppet på 0,75 prosentpoeng var den største enkelthevingen siden 1999, da i forbindelse med overgangen til euro.

Deretter fulgte sentralbanken opp med en ny trippel renteheving i slutten av oktober og et dobbelt renteløft i desember, slik at refirenten, ECBs styringsrente, nå er på 2,5 prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.