Europakommisjonen anslår fortsatt skyhøy prisvekst til neste år. I en fersk prognose venter kommisjonen at prisveksten vil ligge på syv prosent i EU og 6,1 prosent i eurosonen i 2023.

– Vi går mot slutten av et år som har vært dominert av at krigen har kommet tilbake til vårt kontinent, en brutal krig ført av Russland, sa EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni da han la frem de nye prognosene på en pressekonferanse i Brussel fredag.

Anslagene er betydelig oppjustert fra kommisjonen la frem forrige rapport i sommer. Da var det ventet at prisene ville stige med 4,6 prosent i 2023.

Det pekes på betydelig høyere engrospriser for gass og elektrisitet, som presser både sluttbrukerprisene for energi og på de fleste varer og tjenester i forbrukskurven som årsaken bak oppjusteringen til kommisjonen.

Kommisjonen venter EU skal ha justert seg innen 2024 slik at inflasjonstallene modereres til henholdsvis 3 prosent i EU og 2,6 prosent i eurosonen.

Kommisjonen skriver i sin rapport at etter et sterkt første halvår har økonomien gått inn i en mer utfordrende fase. Det peker på krigen i Ukraina, som legger press på EUs økonomi grunnet sin geografiske nærhet til krigen og at store deler er avhengig av gassimport fra Russland.

Energikrisen tærer på husholdningenes kjøpekraft, og den økonomiske stemningen har falt markant den siste tiden. I rapporten fra kommisjonen ligger veksten i 2022 til å bli bedre enn tidligere prognoser, men utsiktene for 2023 er betydelig svakere for både veksten og høyere inflasjonstall, sammenlignet med sommerrapporten som kom tidligere i år.

Venter beskjeden vekst

Rapporten viser at kommisjonen anslår en beskjeden bruttonasjonalprodukt-vekst på 0,3 prosent i 2023 i både EU og euroområdet.

Enkelte land må også belage seg på at neste år ender med at bnp krymper. Det gjelder blant annet Sverige og Tyskland, som begge spås en negativ vekst på 0,6 prosent.

I 2024 tror Europakommisjonen at veksten vil ta seg opp igjen slik at den ender på 1,6 prosent i EU og 1,5 prosent i eurosonen.

Samtidig er det ventet at det offentlige underskuddene i EU-landene vil øke 3,6 prosent og ellers i eurosonen er det ventet å øke 3,7 prosent. Ettersom den økonomiske aktiviteten svekkes, renteutgiftene øker og at regjeringene kan utvide eller innføre nye tiltak for å dempe virkningen av høye energipriser.

Endrer kurs

Tidligere i uken ble det kjent at EU vurderer å skrote den stramme budsjettpolitikken som etter finanskrisen førte til at gjeldstyngede land som Hellas og Portugal måtte gjennomføre omfattende budsjettkutt, noe som gikk hardt utover befolkningen og skapte økonomiske problemer som landene fortsatt sliter med.

Blir de nye forslagene vedtatt, vil det gi land med alvorlige gjeldsproblemer et langt større slingringsmonn til å føre en bærekraftig økonomisk politikk over en lengre periode. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.