Europa er i ferd med å stable seg forsiktig på bena etter en tøff nedgangsperiode. Nå peker en rekke makrotall og indikatorer i riktig retning.
Usikkerheten er imidlertid svært stor.
– Vi ser et oppsving i euroområdet nå, men det er en del skjær i sjøen, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i forvaltningsselskapet Nordkinn Asset Management, som i hovedsak investerer i rente- og valutamarkedene.
En rekke makrotall og ledende indikatorer antyder at eurosonen er i ferd med å skape grunnlag for varig økonomisk vekst:
- Indeksen Markit Eurozone PMI, som måler stemningen blant næringslivsledere, viser for 43. måned på rad optimisme. Nivået på den samlede innkjøpssjefsindeksen klatret til 56 i februar, det høyeste siden april 2011.
- I februar steg også innkjøpssjefsindeksene fra Frankrike og Tyskland til de høyeste nivåene siden henholdsvis mai 2011 og april 2014. Det er et signal om at den økonomiske aktiviteten holder seg høyere enn på flere år i to av eurosonens viktigste økonomier
- Prisveksten i eurosonen var på 1,8 prosent i januar, den sterkeste på fire år. For første gang på like mange år er heller ikke noen av eurosonens medlemmer i deflasjon.
- Arbeidsledigheten har falt siden toppen i 2013 på 11 prosent, og er nå på 9,5 prosent.
- Ifølge den siste månedsrapporten fra den europeiske sentralbanken er det klare tegn til at den økonomiske veksten blir bredere basert. Sentralbanken har undersøkt ni sektorer i 18 land. I tredje kvartal i fjor hadde 80 prosent av sektorene positiv vekst, mot bare 40 prosent i begynnelsen av 2013. Andelen har vært jevnt stigende de siste årene, og er nå godt over gjennomsnittet på 73 prosent for den siste tyveårsperioden.
- Den europeiske sentralbanken har varslet at de trapper ned de månedlige kjøpene av gjeld.
- Foreløpige tall viser at 2016 ligger an til å bli første år siden 2008 med økonomisk vekst i samtlige medlemsland.
- 13. februar oppjusterte Europakommisjonen vekstprognosene for eurosonen. BNP-vekstanslaget for eurosonen i 2017 til 1,6 prosent.
- For første gang på over et tiår er det ventet at økonomien i alle EU-landene vil vokse i hele prognoseperioden (2016-2017 og 2018), skriver Europakommisjonen i rapporten.
-Ja, det ser bedre ut for Europa, men verdien av disse anslagene er begrenset. Vi vet jo ikke hva slags Europa vi står overfor om et år, sier seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets.
Uvanlig stor usikkerhet
Samtidig som EU-kommisjonen mener det er grunn til å vente økt vekst, sier de også at det er uvanlig stor usikkerhet knyttet til anslagene, og at risikoen er tiltet mot nedsiden.
- Det er knyttet stor usikkerhet til valget i Frankrike og Nederland.
- Den politiske situasjonen i Italia er på ustø grunn.
- Hellas-gjelden står igjen på agendaen.
- EU- kommisjonen understreker at Europa er sårbar for den «eksepsjonelle risikoen» knyttet til brexit og den nye amerikanske administrasjonen.
– Veksten holder seg oppe, og arbeidsledigheten og budsjettunderskuddene faller. Likevel, når usikkerheten er så stor som den er nå, er det viktigere enn noensinne at vi benytter alle de politiske verktøy vi har for å støtte opp under veksten, sa EUs finanskommissær Pierre Moscovici i en kommentar til de ferske anslagene.
Stor politisk usikkerhet
– Skjærene som ligger der, er knyttet til politisk usikkerhet, sier Wilhelmsen.
Den aller største trusselen blir trolig valget i Frankrike nå i vår.
– Dersom Marine le Pen skulle bli Frankrikes president, kan det gi ytterligere vind i seilene i en proteksjonistisk og antieuropeisk retning. Det kan ende med at hele eurosonen oppløses, sier Wilhelmsen.
– Sannsynligheten for at Frankrike skulle forsvinne ut er lav, men konsekvensen dersom det skulle skje, er veldig store. Da kan man spekulere i fremtiden til hele unionen og valutasamarbeidet, sier analytiker Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.
Han mener det ikke er sannsynlig, men ikke kan utelukkes. Wilhelmsen tror heller ikke at det er der det ender.
– Jeg tror ikke at le Pen vinner, men jeg er svært usikker, sier Wilhelmsen.
Store konsekvenser
Dersom valgene i år skulle tippe i EU-motstandernes retning, kan konsekvensene bli svært store.
– Det vil skape masse usikkerhet. Jeg tror det kommer til å slå ut i sjokk i finansmarkedene og at det kommer til å skape et økonomisk tilbakeslag, sier Wilhelmsen.
Den politiske usikkerheten er tydelig i markedene. Prisen på tyske statsobligasjoner med to års løpetid ble drevet til «all-time high"-notering sist uke, ifølge Fast FT. Samtidig falt rentene.
Årsaken til at prisen på de tyske statsobligasjonene øker er at den tyske økonomien blir sett på som relativt trygg. Investorene er derfor villige til å betale mer og aksepterer lavere avkastning på pengene for å plassere pengene «trygt» i Tyskland.
De franske statsobligasjonenes rente har til sammenligning økt den siste tiden. Gapet mellom renten på franske og tyske statsobligasjoner med to års løpetid er nå på det største på fire år, ifølge Fast FT.
Optimistisk likevel
Tross usikkerheten er Wilhelmsen optimistisk på eurosonens vegne.
– Jeg tror Europa klarer å navigere rundt skjærene. Jeg tror ikke at le Pen kommer til å vinne valget. Jeg ser også at meningsmålinger viser at det er stor reformvilje i det franske folket, og derfor tror jeg at uavhengig av om det er Macron eller Fillon som går seirende ut, så vil de være i stand til å iverksette reformer som skaper varig vekst i Frankrike, sier Wilhelmsen.
Han tror heller ikke at valget i Tyskland vil føre til at EU-motstandere kommer til makten.
Bernhardsen er også optimistisk på eurosonens vegne.
– Jeg er fortsatt veldig optimistisk på eurosonens vegne. Jeg tror vi kommer til å se sterk vekst i eurosonen også i 2017, sier Bernhardsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
