Kollapsen i Silicon Valley Bank og den pågående krisen hos Credit Suisse har satt en støkk i finansmarkedene denne uken. I aksjemarkedet har bankene falt kraftig, i frykt for et systematisk problem, og i rentemarkedet har det vært store bevegelser både på korte og lange renter.
Krisen som har utspilt seg i USA og nå senest i Sveits har ironisk nok ingenting å gjøre med sentralbanken som har endt opp med den utakknemlige oppgaven å komme med den første pengepolitiske responsen siden SVB-kollapsen: Den europeiske sentralbanken (ECB).
Sentralbanksjef Christine Lagarde og resten av hovedstyret legger frem sin beslutning klokken 14.15 norsk tid, en beslutning som utvilsomt vil bli fulgt med argusøyne.
Blir det 0,25 eller 0,5 prosentpoeng?
Snudd rundt
Lagarde og de andre sentralbanksjefene i eurosonen har ikke vært snaue med å påpeke ofte og høyt at prioritet nummer én for ECB er å heve renten for å få bukt med den høye inflasjonen.
De foreløpige tallene for februar viste for to uker siden at kjerneinflasjonen i regionen steg til en ny topp forrige måned, på 5,6 prosent på årsbasis.
Lagarde var senest ute for bare ti dager siden og omtalte det som «veldig, veldig sannsynlig» at renten blir hevet med 0,5 prosentpoeng på dagens møte. Det var også forventningen i markedet inntil slutten av forrige uke.
For bare på noen dager den siste uken har det snudd nesten helt rundt. I skrivende stund prises det inn en økning på 0,25 prosentpoeng, med en mindre sjanse for en dobbeltheving. Også Deutsche Bank har nedjustert sine forventninger til ett enkelt løft, det samme har Bloomberg Economics.
Krisen i banksektoren har fått andre til å ta til orde for å droppe dobbelthevingen, blant dem tidligere ECB-topp Lorenzo Bini Smaghi, som torsdag gikk ut og ba sentralbanken utsette økningen på 0,5 prosentpoeng, eller i verste fall halvere den. Han fikk støtte fra Portugals tidligere sentralbanksjef og nåværende ECB-medlem Vitor Constancio som også sa at 0,25 prosentpoeng burde holde.
På den andre siden mener et annet tidligere medlem av hovedstyret at ECB bør se forbi SVB og Credit Suisse.
– Credit Suisse er et enkelttilfelle og et bank-problem, og det er heller ikke en euro-bank. Usikkerheten knyttet til SVB er regulatorisk. Jeg mener man bør skille mellom kampen mot inflasjonen og regulatoriske utfordringer, sa østerrikske Gertrude Tumpell-Gugerell i et intervju gjengitt av Bloomberg.
Federal Reserve i USA legger frem sin beslutning neste uke, og også der er forventningene blitt snudd på hodet. Ifølge CME Fedwatch Tool antyder prisingen i markedet nå en 62 prosent sannsynlighet for at renten blir holdt i ro.
Sveitsisk krise
Etter at SVB-kollapsen stjal alle overskriftene mellom fredag og tirsdag var det en sveitsisk kjempe, med et drøss skandaler bak seg, som hoppet frem i manesjen onsdag.
Greensill-skandalen, spionasje, Archegos-kollapsen er noen av «høydepunktene».
Rett før klokken 10.00 onsdag morgen hadde bankens største aksjonær, Saudi National Bank, kommet med et krystallklart svar på ropet om mer finansiell hjelp: absolutt ikke.
Det førte til at aksjen stupte over 31 prosent, og natt til torsdag ble det klart at Credit Suisse får låne 50 milliarder sveitsiske franc fra den sveitsiske sentralbanken for å «sikre bankens likviditet».
– Credit Suisse er mye mer tilkoblet internasjonale finansmarkedet med datterselskaper utenfor Sveits, blant annet i USA. Credit Suisse er ikke bare et sveitsisk problem. Det er et globalt, skriver sjeføkonom for Capital Economics i Europa, Andrew Kenningham, i en rapport.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.