Oppbremsingen i europeisk økonomi det siste året har vært markant. Forrige uke fikk vi et uvanlig sterkt signal om at noe spesielt har skjedd de siste månedene. Da kom det tall som viste at tysk økonomi krympet i tredje kvartal.
Europas økonomiske lokomotiv leverte en negativ bnp-vekst på 0,2 prosent, den svakeste utviklingen på fem år.
Gavyn Davies er tidligere sjef for den globale avdelingen til den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs, og på søndag skrev han i sin faste spalte i Financial Times om den skuffende utviklingen i Europa de siste månedene.
– Disse tallene har eliminert håpet om at kontinentet kan oppleve en sterk økonomisk oppgang og ta over den globale ledertrøyen dersom amerikansk økonomi sakker farten neste år, skriver Davies.
Europa i nedgangskonjunktur
I sitt innlegg legger Davies vekt på de store endringene europeisk økonomi har vært gjennom det siste året.
Davies jobber nå i Fulcrum Asset Managements, og er tilhenger av det som på engelsk går under navnet «nowcasting». Dette er en metode for å si noe om hvordan den økonomiske veksten er i øyeblikket, heller enn å vente på at økonomiske nøkkeltall legges frem i ettertid.
Ifølge Fulcrum Asset Managements nowcast-analyse hadde europeisk økonomi i fjor høst en årlig vekst på rundt 3,5 prosent.
Nå er denne veksten redusert til rundt én prosent.
– Europeisk økonomi vokser nå godt under sin trendvekst, og økonomien har hatt det største negative vekstbidraget til global økonomi så langt i år, skriver økonomen.
Det betyr at europeisk økonomi er i en nedgangskonjunktur.
Davies mener de negative endringene delvis skyldes midlertidige faktorer, mens andre årsaker er mer langvarige.
Skylder på handelskrig
Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi sa noe av det samme i en tale han holdt fredag. Selv om Draghi venter at europeisk økonomi vil fortsette å vokse fremover, peker han på et tap av akselerasjon.
Sentralbanksjefen mener det er to hovedårsaker til at europeisk økonomi har sakket farten i år.
– Den første årsaken er midlertidige faktorer. Vær og sykdom påvirket produksjonen i en rekke land i første halvdel av 2018. I tredje kvartal så vi en betydelig nedgang i bilproduksjonen, skapt av et nytt utslippsregelverk som ble innført 1. september, sa Draghi.
Han understreker at dette er effekter som skal være midlertidige, og at de siste tallene allerede viser at produksjonen er i ferd med å normaliseres.
– Den andre årsaken er svakere vekst i handelen, noe som er en bredere nedgang. Eksporten bidro til 1,4 prosentpoeng av den økonomiske veksten i eurosonen i 2017, men så langt i år har bidraget fra eksporten vært på negative 0,2 prosentpoeng.
Draghi mener vi er vitne til en langvarig nedgang i global handel. Han peker på at noen av faktorene som har drevet den raske veksten, som liberalisering og opprettelsen av handelskjeder, har svunnet hen i årene etter finanskrisen.
Tror veksten fortsetter
Til tross for at mye har endret seg det siste året, er Draghi optimist.
– Det er absolutt ingen grunn til at veksten i eurosonen brått skulle komme til en ende, sa han i talen sin.
Han forklarer at en gradvis oppbremsing i veksten er vanlig når en vekstperiode går mot slutten, men han mener denne perioden i eurosonen fremdeles er relativ ung.
Her er noen av årsakene til at han mener veksten vil ta seg opp igjen:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
- Siden 1975 har det vært fem perioder med økonomisk vekst i eurosonen. Den gjennomsnittlige lengden på disse periodene er på 31 kvartaler, med en bnp-vekst på 21 prosent i perioden.
- Den nåværende vekstperioden har vart i 22 kvartaler og bnp har kun vokst med rundt ti prosent.
- Vekstperioden i USA, har derimot vart i 37 kvartaler, med en bnp-vekst på 21 prosent.
