Den økonomiske veksten i Norge har ikke vært lavere siden 2009. Ferske bnp-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fastlands-bnp økte med 0,8 prosent i fjor.
– Jeg tror at det er rimelig å se disse tallene som at det er et omslag på vei, men at det går sakte. Det er ikke noe veldig boost i disse tallene, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets, til Dagens Næringsliv.
I fjerde kvartal var bnp-veksten på 0,3 prosent, på nivå med det som var ventet.
– Det er en tendens til bedring i veksttakten, og oppgangen er litt bredere enn vi har sett tidligere, sier Aamdal.
Flere områder bidrar til vekst
Økonomien har fortsatt betydelig drahjelp fra offentlig forvaltning, og bygg- og anleggsektoren står for en gode del av veksten. Nå ser imidlertid Aamdal at også andre sektorer bidrar til vekst. Blant annet har økt turisme skapt økt aktivitet for hotellene og transportsektoren. Aamdal ser også vekst innen forretningsmessig tjenesteyting og generell tjenesteyting i fastlands- Norge.
Les hvilke flere sektorer som bidro til vekst ifjor.
Lav fart på begynnelsen av 2016
Aamdal viser til at årsveksten i stor grad preges av at farten inn i 2016 var lav. Bnp-veksten i 2015 var 0,1 prosent.
Endrer ikke synet på norsk økonomi
Det var få overraskelser i de ferske bnp-tallene, mener makroøkonomene som har sett på dem.
– Hovedinntrykket er at norsk økonomi stiger svakt, men greit i tråd med forventningene, skriver økonomene Halfdan Grangård og Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i dagens morgenrapport fra meglerhuset.
Heller ikke Nordea kaster seg over regnearkene etter å ha fått fasiten.
– De norske bnp-tallene var rimelig i tråd med Norges Bank på 0,34 prosent. For året som helhet ble veksten i 2016 på 0,8 prosent, en liten tiendedel høyere enn Norges Bank hadde anslått, som følge av revisjoner i første halvår i fjor. Tallene gir derfor ingen grunn til endre hverken synet på Norges Bank eller norsk økonomi, skriver Nordea Markets i en kommentar.
Svært lav lønnsvekst
Heller ikke Aamdal tror bnp-tallene vil påvirke Norges Bank til å gjøre noe med renten.
– Vekstbildet er nok ganske i tråd med det Norges Bank ventet, sier Aamdal til DN.
Han peker imidlertid på at én kostnadsimpuls viste seg å være svakere enn det Norges Bank har lagt til grunn.
– Lønnsveksten i fjor var veldig svak, på bare 1,7 prosent. Norges Bank har et anslag på 2,3 prosent, sier Aamdal.
Han tror likevel ikke at dette vil ha særlig innvirkning på Norges Banks vurderinger, blant annet fordi den lave lønnsveksten i stor grad henger sammen med strukturendringer, det har vært en nedgang i antallet personer i høyt lønnede stillinger.
– Dersom nedgangen hadde vært en tydelig avtalebasert nedgang knyttet til lønnsoppgjørene, hadde det vært større grunn til å legge vekt på dem, mener Aamdal.
Det skal mye til før det påvirker renten
Den kraftige veksten i boligprisene er likevel den viktigste grunnen til at fallet i lønnsveksten ikke vil bli vektlagt, mener seniorøkonomen.
– Lav lønnsvekst ville isolert sett trekke rentebanen ned, men det er nok fortsatt slik at bekymringen for utviklingen i boligmarkedet gjør at det skal mye til før Norges Bank velger å sette renten ned, sier Aamdal. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
