– Fed er for alvor nær rentetoppen. Det er overskriften i dag, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov.
Onsdag kveld norsk tid satte den amerikanske sentralbanken opp styringsrenten med nye 0,25 prosentpoeng. Det vil si at renten nå ligger i intervallet 4,5 til 4,75 prosent. Det var på forhånd ventet at sentralbanksjef Jerome Powell vil servere en renteøkning på 0,25 prosentpoeng, altså et knepp ned fra det elleville tempoet gjennom fjoråret.
Økonomene i Handelsbanken spår kun én renteheving til før det stopper. Hov legger til at forventningene til rentesettingen i markedet skrus litt ned etter uttalelsene til Powell, noe som ga et løft på Wall Street.
Hov tror imidlertid at rentene vil holdes høye til Fed er bombesikker på at inflasjonen skal tilstrekkelig ned. Han tror ikke positive signaler fra ledende indikatorer – altså de indikatorene som sier noe om den fremtidige økonomiske utviklingen – vil være godt nok for Fed.
– De trenger de harde inflasjonstallene som viser videre nedgang, sier Hov.
Usikker Powell
Sentralbanksjef Powell sa at det gjenstår mer arbeid for å få ned inflasjonen, men han uttalte at han er usikker på rentetoppen.
Sjefstrateg Christian Lie i Formue sier at markedet ikke liker at Powell er svært tydelig på at målsetningen er prisstabilitet, og hvor stramt arbeidsmarkedet er – og at Fed fortsatt har mye jobb å gjøre.
– Det er tydelig at Fed enda ikke føler seg sikre nok på at inflasjonen er på vei ned mot inflasjonsmålet, sier Lie.
Fed varsler at det er sannsynlig med ytterligere rentehopp for å nå målet om en inflasjon på rundt to prosent, men signaliserer samtidig at rentetoppen kan være nær.
Lie sier at Fed uttalelse om at rentehevingene er «ongoing» indikerer at renten skal løftes videre og at en pause ikke er nærliggende etter neste rentemøte – men han utelukker ikke rentekutt i løpet av året.
– Det kan indikere at rentetoppen vil være over fem prosent. For finansmarkedene er det likevel en vel så stor risiko at renten kan holdes høy lenger enn finansmarkedene priser inn, sier Lie.
– I utgangspunktet burde dette være skuffende signaler til investorer som har ventet en snarlig rentetopp og mer «duete» signaler. At dette har vært et dominerende narrativ de siste ukene er tydelig reflektert i kraftig fremgang for mange av de mest rentefølsomme delene av aksjemarkedet. Disse forventningene lever nå på et høyst usikkert grunnlag, sier Lie.
Priser inn to rentekutt
I 2022 kom det hele fire økninger på 0,75 prosentpoeng, og året ble avsluttet med en økning på 0,5 prosentpoeng, slik at styringsrenten i USA før kveldens beslutning lå i intervallet 4,25 til 4,5 prosent.
Det kom ikke ferske prognoser fra rentekomiteen på onsdagens møte, men markedet fulgte nøye med på hva Powell tror om utviklingen fremover.
Det store spørsmålet er hva Fed vil gjøre ved neste korsvei, hvor høyt rentenivået blir, samt hvor lenge det holder seg der, før den amerikanske sentralbanken snur.
Nå priser markedet inn en rentetopp på nær fem prosent, men også to rentekutt i løpet av året, slik at renten havner rundt 4,5 prosent ved årsskiftet. Det til tross for at Fed-medlemmene har signalisert at renten skal holdes på fem prosent ut året.
Kraftigste oppgangen på 40 år
Renteoppgangen i USA det siste halvåret er den kraftigste på over 40 år, og kommer som kjent som en respons på skyhøy inflasjon, som på årsbasis ser ut til å ha toppet seg på 9,1 prosent i juni.
Siden har den falt gradvis tilbake, og forrige uke ble det klart at inflasjonen, målt ved PCE-indikatoren, i desember endte på 5,0 prosent. Inflasjonstallet kom inn som ventet, ifølge Bloomberg-estimatene.
Selv om inflasjonen har gått ned, er den fremdeles langt over målet om to prosent – og den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell har flere ganger understreket at Fed ikke er ferdig med å stramme inn før den amerikanske sentralbanken er sikker på at prisveksten demper seg til de nevnte to prosentene på årsbasis.
Den kanskje største utfordringen er at inflasjonen har spredt seg til tjenester og lønninger, som i mindre grad responderer på renteøkninger. Arbeidsmarkedet i USA er fortsatt svært stramt, med den laveste arbeidsledigheten på 50 år og et hav av ledige stillinger.
Onsdag viste Jolts-rapporten at antall ledige stillinger økte mer enn ventet, noe som tilsier at arbeidsmarkedet fortsatt er stramt.
Ifølge arbeidsmarkedsrapporten som ble publisert første uken i januar, endte imidlertid lønnsveksten på 4,6 prosent, mot forhåndsestimatet på fem prosent. Samtidig falt arbeidsledigheten marginalt til historisk lave 3,5 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.