Som ventet på forhånd holder den amerikanske sentralbanken (Fed) styringsrenten uendret i intervallet 0-0,25 prosent, og fortsetter den samme takten i verdipapirkjøpene på 120 milliarder dollar hver måned.

Styringsrenten er renten bankene mottar ved dollarinnskudd i sentralbanken.

Sentralbanken skriver i pressemeldingen at den venter at det vil være hensiktsmessig å holde renten uendret inntil inflasjonsmålet og målet om full sysselsetting er nådd.

– Med fremgang i vaksineringen og sterke politiske tiltak har indikatorer for økonomisk aktivitet og sysselsetting fortsatt å styrke seg. Sektorene som er mest påvirket av pandemien har vist forbedring, men de har likevel ikke hentet seg helt inn igjen. Inflasjonen har steget, men reflekterer i stor grad forbigående faktorer, heter det i pressemeldingen.

Videre skriver Fed at økonomien har gjort fremskritt, og at den er nærmere målet om full sysselsetting og stabil inflasjon enn tidligere. Komiteen vil fortsette å vurdere fremdriften i økonomien på møtene i tiden fremover.

På pressekonferansen som holdes i etterkant av publiseringen av rentebeslutningen påpeker sentralbanksjef Jerome Powell at det fortsatt er et stykke igjen til arbeidsmarkedet er friskmeldt.

– Jeg tror vi er et stykke unna å ha hatt betydelig fremgang mot målet om full sysselsetting. Jeg vil gjerne se noen sterke jobbtall, sa han.

S&P 500 reagerte med oppgang

De toneangivende indeksene på Wall Street reagerte med å stige forsiktig på rentemeldingen, der den brede samleindeksen S&P 500 gikk fra en flat utvikling til å stige 0,3 prosent. Indeksen endte imidlertid handelsdagen ned 0,02 prosent.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen har steget fra start onsdag, men oppgangen tiltok noe mens Powell holdt pressekonferanse. Ved stengetid på Wall Street var Nasdaq-indeksen opp 0,7 prosent.

– Feds tålmodighet blir heiet frem av markedene, sier strateg Anu Gaggar for globale investeringer i Commonwealth Financial Network til Cnbc.

Gaggar viser til at Feds signaler vitner om en erkjennelse av at økonomien gjør videre fremgang mot de pengepolitiske målene, men at det fortsatt vil ta tid før Fed må gjøre endringer i pengepolitikken.

Kun midlertidig

Det desidert mest omstridte temaet i markedene de siste månedene har vært frykten for vedvarende høy inflasjon i den amerikanske økonomien. Inflasjonstallene fra USA overrasket markedet i mai med den største månedlige økningen siden april 1982.

Representanter fra den amerikanske sentralbanken har underveis uttalt at de mener den høye inflasjonen de siste månedene kun er midlertidig, noe sentralbanken også bekrefter i onsdagens referat.

Inflasjon er en betegnelse på en vedvarende vekst i det generelle prisnivået på varer og tjenester i samfunnet for en gitt periode. Måleenheten er konsumprisindeksen, som har steget kraftig de siste månedene.

Forventninger til fremtidig inflasjon påvirker markedsrentene i økonomien og den økonomiske aktiviteten, og er derfor viktig for utviklingen i de finansielle markedene.

Sentralbanken har pekt på blant annet midlertidige gjenåpningseffekter og flaskehalser i de globale verdikjedene, som følge av gjenåpning av verdensøkonomien etter pandemien. Dette er faktorer som ifølge sentralbanken har bidratt til å presse opp prisen på råvarer og andre innsatsfaktorer i produksjonen.

Dette ble bekreftet også i inflasjonstallene for juni, der utviklingen i energi- og råvarepriser bidro sterkt til veksten i inflasjonen. På årsbasis i juni så steg energidelen av konsumprisindeksen med nærmere 25 prosent.

Ser man på utviklingen i inflasjonsforventningene de neste fem og ti årene i USA, så ser det ut til at markedet stoler på at den amerikanske sentralbanken har rett i at den høye inflasjonen kun er midlertidig.

Markedets forventninger til fremtidig inflasjon de neste fem årene er høyere enn det forventningene er til inflasjonsveksten de neste ti årene i snitt. Det er en indikasjon på at markedet venter at inflasjonen vil gradvis avta med tiden.

Betydelige stimulanser

Et viktig verktøy for den amerikanske sentralbanken har under hele koronakrisen vært kvantitative lettelser.

Dette er en metode sentralbanken benytter i situasjoner der økonomien har behov for ytterligere stimulanser, og der renten allerede er nær null prosent. Målet til sentralbanken har gjennom dette vært å bidra til økt pengemengde og dermed påvirke realøkonomien positivt.

Sentralbanken gjør dette ved å trykke nye sentralbankpenger og kjøper obligasjoner, i det håp om å stimulere den økonomiske aktiviteten. Den amerikanske sentralbanken har siden mars i fjor trykket nye dollar for nærmere 32.000 milliarder kroner. Det er tre ganger det norske Oljefondet.

Fed har den siste tiden kjøpt verdipapirer for 120 milliarder dollar hver eneste måned. 80 milliarder av dem er benyttet til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner, mens 40 milliarder dollar er brukt til å kjøpe private boligobligasjoner.

Sentralbanken peker på at «økonomien har gjort fremskritt» de siste månedene, men gjentar i sitt referat at den vil fortsette den «samme takten i verdipapirkjøpene» på 120 milliarder dollar hver måned i tiden fremover, helt til den har sett «betydelig forbedring i både arbeidsmarkedet og tegn til prisstabilitet rundt det langsiktige målet». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.