Totalinflasjonen i USA endte på 5,0 prosent i mars, målt på årsbasis.
På forhånd var inflasjonen ventet å stige med 5,1 prosent på årsbasis, ned fra 6,0 prosent i februar, ifølge estimater fra Bloomberg.
Det var også ventet at kjerneinflasjonen, som ekskluderer matvarer og energi, ville tikke opp til 5,6 prosent på årsbasis i mars fra 5,5 prosent måneden før.
Fasit ble også en kjerneinflasjon på 5,6 prosent, altså akkurat slik konsensus ventet.
– Jeg tror markedet puster lettet ut, dette viser at inflasjonstrykket er i ferd med å lette, sier Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB.
Rente- og futuresmarkedene responderte umiddelbart etter tallslippet:
– Rentene faller masse her, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.
Tror på inflasjon på tre prosent
På månedsbasis klatret kjerneinflasjonen 0,4 prosent fra februar til mars, mens totalinflasjonen steg 0,1 prosent. Olsen mener markedsaktørene først og fremst har bitt seg merke i sistnevnte.
– Det styrker narrativet mange har om at inflasjonen kommer ned raskt, litt av seg selv, og det ligger nok også bak rentefallet, sier Olsen.
Før tallene ble sluppet priset markedet inn 75,8 prosent sannsynlighet for renteheving i mai, mens det gikk ned til 69,2 like etter at tallene kom.
I handelen med terminkontrakter spratt S&P500-kontrakter opp 0,6 prosent på få minutter. De amerikanske børsene åpner klokken 15.30.
– Vi har sett at totalinflasjonen fortsetter å falle raskt, og vi tror den skal ned mot tre prosent allerede til sommeren, sier Dalstø i SEB.
Hun skyter raskt inn at det viktigste for både Fed og markedsaktørene er hvorvidt kjerneinflasjonen dempes.
– Der ser vi ikke en like tydelig nedgang, der årstakten er marginalt opp, sier Dalstø.
– Det som driver kjerneinflasjonen nå er forsinkede faktorer, som for eksempel husleier som stiger ganske kraftig, fortsetter hun.
Glemmer det bakenforliggende
Før inflasjonstallene ble sluppet priset rentemarkedet inn hundre prosents sannsynlighet for ett rentekutt i 2023, og ytterligere 60 prosent sannsynlighet for ytterligere ett rentekutt i løpet av året. Nå priser imidlertid markedet inn nær 100 prosent sannsynlighet for to rentekutt innen utgangen av 2023.
Olsen i Nordea mener markedsaktørene her blir litt for ivrige:
– Vi tror de glemmer det bakenforliggende, der arbeidsmarkedet fremdeles er stramt og aktiviteten i økonomien er høy. Det holder ikke at bensinprisene faller, sier han.
I motsetning til det mange markedsaktører har inngått veddemål på, tror Olsen og Nordea at man vil se en rentetopp i intervallet 5,25-5,5 prosent til sommeren og at den holdes på det nivået ut året.
Den amerikanske sentralbanken satte sist opp styringsrenten 0,25 prosentpoeng 22. mars, til intervallet 4,5 til 4,75 prosent. Det er det høyeste siden desember 2007, rett før finanskrisen og rentekuttene den medførte brøt ut.
– Den amerikanske sentralbanken vil nok vente lenger med å sette ned renten enn markedet og mange andre tror. De vil være varsomme med å sette fart på økonomien gjennom rentekutt for tidlig, sier Olsen og viser til 1970-tallets inflasjonsfare, der styringsrenter ble kuttet for tidlig, slik at inflasjonen på ny skjøt fart.
Samtidig opprettholdt Powell guidingen om kun én renteheving til i 2023, men uttalte at prosessen med å få inflasjonen tilbake ned på to prosent fortsatt er lang, og veien vil bli humpete.
– Jeg tror ikke Fed endrer oppfatning etter inflasjonstallene. De har nok mer fokus på de seigere delene av inflasjonsprosessen, der særlig lønnsvekst og arbeidsmarked påvirker tjenesteinflasjonen, som er den viktigste komponenten i totalinflasjonen, sier Olsen.
– Fed er nok ikke fornøyde før de får klarere tegn på at arbeidsmarkedet roer seg ned, og lønnsveksten faller tilbake.
Onsdag kveld klokken 20.00 legges referatet fra forrige rentemøte frem. Referatet kan gi en pekepinn på renteutviklingen fremover, og de leses med lupe av økonomer og analytikere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.