Investorer verden over sitter klistret til skjermen og venter på inflasjonstall fra USA, som publiseres 14.30 norsk tid. I disse dager er amerikanske inflasjonstall en av de viktigste størrelsene for økonomien, markedene og folk flest.

Konsensusestimatet er at tolvmånedersveksten skal falle fra 7,1 prosent i november til 6,5 prosent i desember.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi og matvarer, er ventet å falle fra 6,0 til 5,7 prosent. Betydelige avvik fra estimatene kan gi betydelige utslag i markedene, konstaterer Storebrand-forvalter Olav Chen.

– Et høyt tall vil gi høyere renter og fall i aksjemarkedene. Og motsatt hvis man får et tall som er lavere enn ventet, sier Chen.

Han tror likevel det bare blir kortsiktige svingninger, med mindre noe skulle endre hypotesen om at inflasjonen har toppet ut og at den er på vei ned.

– Jeg tror hovedfokuset i 2023 vil være vekstbildet, når og hvorvidt man får en hard eller myk landing. Jeg tror generelt ikke på myk landing. Det kan være at veksten holder seg lengre og positivt, men når det først snur, så snur det brått, sier Chen.

– Helt enig

Inflasjonen nådde en topp på 9,1 prosent i juni, og er nå på en nedadgående trend. Det er bredt ventet at fallet vil fortsette, blant annet fordi energipriser og fraktrater har falt kraftig. I tillegg vil årets inflasjon måles mot et allerede høyt utgangspunkt.

Men ikke alle er overbevist om at inflasjonen vil komme helt ned til målet på to prosent, til tross for at amerikanske Federal Reserve stadig insisterer på at den skal sørge for det.

Mohamed El-Erian, tidligere toppsjef i forvalterkjempen Pimco, uttalte onsdag at han tror inflasjonen vil bite seg fast mellom tre og fire prosent. Han forklarer det med at inflasjonen har spredt seg fra varesektoren til tjenester og lønninger, som i mindre grad responderer på renteøkninger.

Dersom sentralbanken mener alvor i å få inflasjonen ned til to prosent, tror El-Erian sentralbanken blir tvunget til å regelrett knuse økonomien og doble arbeidsledigheten. Hans råd er å signalisere et inflasjonsmål på to prosent utad, men samtidig tolerere en høyere inflasjon og håpe den blir stabil.

Mohamed El-Erian, sjeføkonom i Allianz.
Mohamed El-Erian, sjeføkonom i Allianz. (Foto: Elin Høyland)

– Jeg er helt enig. Jeg tror inflasjonen vil komme raskt ned til tre-fire prosent, men at inflasjonen er så bredbasert at den vil forbli på dette nivået. Å få inflasjonen ned til to prosent er vanskelig uten en resesjon, men jeg tror sentralbanken kommer til å ofre inflasjonsmålet. Den kommer ikke til å kjøre økonomien i grøften, sier Chen.

Fed har hevet renten fra null til 4,5 prosent på litt under ett år. Den har signalisert at renten skal over fem prosent og holdes der ut året. Markedet tror også renten skal opp til fem prosent i år, men også at Fed blir tvunget til å kutte renten to ganger mot slutten av året.

I likhet med El-Erian tror Chen at å få inflasjonsmålet ned til to prosent vil kunne koste en dobling av arbeidsledigheten fra dagens historisk lave nivå på 3,5 prosent.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt kjempesterkt. Og narrativet i aksjemarkedet er egentlig at det vil holde seg nokså sterkt fremover, sier Chen.

– Hvor lenge kan man holde på?

El-Erian regnes som en av verdens fremste eksperter på sentralbanker. Han mener det grunnleggende problemet er at sentralbankene, ut av nødvendighet, har tatt på seg for mye ansvar uten å ha de riktige verktøyene til å løse de underliggende utfordringene i økonomien.

Helt siden finanskrisen i 2008 har Fed kjørt en nullrentepolitikk, samtidig som den har presset markedsrenter nedover ved å kjøpe rentepapirer for til sammen mange tusen milliarder dollar, såkalt kvantitative lettelser. Chen beskriver det som symptombehandling.

– Du løser ikke de strukturelle problemene. Sentralbankene har trodd de kunne løse alt, men strukturelle løsninger må komme fra regjeringen med finanspolitiske virkemidler. Sentralbankene begynte med kvantitative lettelser som krisepolitikk, men det har jo blitt permanent, sier Chen.

Den amerikanske sentralbankens viktigste virkemiddel er såkalt «forward guidance», der den gir signaler om den fremtidige rentesettingen via rapporter eller offentlige uttalelser fra medlemmene. På denne måten kan Fed påvirke markedsrenter og inflasjonsforventninger.

For at dette pengepolitiske verktøyet skal være effektivt, er sentralbanken avhengig av troverdighet. Et av de store problemene med Feds feilvurdering av inflasjonen som et raskt forbigående fenomen, er at markedet ikke lenger tror på det sentralbanken sier.

– Sentralbanken kan hele tiden si «inflasjonen kommer ned om to år», og det er det jeg tror kommer til å skje fremover. Men sentralbankens kredibilitet er tynnslitt, så kan den ikke gjøre det i fem år. Så hvor lenge kan den holde på?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.