Markedsaktørene har ventet spent på denne ukens store hendelse: Rentebeskjeden fra den amerikanske sentralbanken (Fed). Onsdag kveld norsk tid kom fasit, og den viste at Fed for fjerde gang på rad jekker styringsrenten opp med 0,75 prosentpoeng.

Det var riktignok priset inn en overveiende sannsynlighet for at Fed ville klinke til med nok en såkalt «trippel» renteheving i forkant av kveldens beskjed. Etter dagens renteheving ligger den amerikanske styringsrenten i intervall på 3,75-4,0 prosent.

Normalt sett heves styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen. Men den galopperende inflasjonen, som ser ut til å ha bitt seg fast på et høyt nivå, har fått sentralbankene til å jekke opp rentene i et etter hvert historisk hurtig tempo.

Signaliserer økt varsomhet

Sentralbanken la ikke denne gangen frem et nytt «dot plott», som er en slags rentebane, der hvert enkelt Fed-medlem viser hvor de mener styringsrenten skal ligge på forskjellige tidspunkter frem i tid.

Men i pressemeldingen som fulgte rentebeslutningen lå det formuleringer markedet så ut til å tolke som signaler om en mer moderat renteoppgang ved de kommende møtene.

Sentralbanken skriver blant annet at komiteen vil ta hensyn til at effektene av den innstrammende pengepolitikken kommer med et visst etterslep, og at den vil ha dette med i vurderingen når det kommer til fastsettelsen av fremtidige renteøkninger.

Umiddelbart etter rentebeslutningen falt tiåringen, som er renten på amerikanske statsobligasjoner med en løpetid på ti år, til under fire prosent. Samtidig falt toårsrenten, som er særlig sensitiv for endringer i forventninger til pengepolitikken, markant med ti basispunkter. Wall Street snudde samtidig fra nedgang til oppgang, men alt dette ble reversert etter pressekonferansen til Fed-sjef Jerome Powell.

For tidlig å pause hevingene

Fed signaliserte i september en rentetopp på 4,6 prosent i løpet av neste år. Under torsdagens pressekonferanse sa Powell at rentetoppen kan bli høyere enn sentralbanken trodde ved september-møtet, da innkommende data tilsier det.

– Det er altfor tidlig å begynne å snakke om å pause renteøkningene. Det er langt igjen. Vi vet ikke hvor høyt rentene skal, men de skal videre opp basert på innkommende data, sa Powell.

Omtrent rett etter disse ordene forlot munnen til Powell, snudde markedsrentene opp igjen og de ledende indeksene på Wall Street til fall.

– Mine kolleger og jeg er forpliktet til å få inflasjonen ned, og vi har verktøyene som trengs for å få dette til. Uten stabile priser, fungerer ikke økonomien, konstaterte Powell.

Den velinformerte journalisten Nick Timiraos i Wall Street Journal, som følger sentralbanken tett, trekker frem følgende sitat fra Powell i en tweet:

– Spørsmålet om når man skal moderere økningstakten er nå mye mindre viktig enn spørsmålet om hvor høyt man skal heve renten og hvor lenge man skal holde pengepolitikken restriktiv, sier Powell.

Fed-sjefen la også til at utfallet av en for moderat pengepolitikk ville bli verre enn utfallet av en for stram pengepolitikk. Uten stabile priser fungerer ikke økonomien, konstaterte Powell torsdag.

I september endte totalinflasjonen i USA på 8,2 prosent, mot ventede 8,1 prosent, og det er langt høyere enn Feds mål om en prisvekst på omkring to prosent. Samtidig viste Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåling, PCE-indeksen, en prisvekst på 6,2 prosent i september.

I forkant av dagens rentebeslutning priset markedet inn en 47 prosent sjanse for nok en heving på 0,75 prosentpoeng i desember, mens sjansen for en heving på 0,5 prosentpoeng lå på 48 prosent, ifølge oversikten til CME Group.

Rett etter rentebeslutningen falt sannsynligheten for en heving på 0,75 prosentpoeng i desember markant, men steg så opp igjen.

Superstramt arbeidsmarked

Sentralbankens største utfordring akkurat nå er det stramme arbeidsmarkedet, og denne ble ikke noe mindre da ferske arbeidsmarkedstall ble publisert tirsdag. De viste nemlig at antallet ledige stillinger i USA økte fra 10,28 millioner august til 10,72 millioner i september, mens det på forhånd var ventet et fall. Samtidig er arbeidsledigheten på 3,5 prosent, tilsvarende 5,7 millioner personer.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt ute av balanse, med en etterspørsel etter arbeidskraft som er langt høyere enn tilbudet, sa Powell under pressekonferansen.

I september var årsveksten i medianlønningen i USA på 6,3 prosent, ifølge Atlanta Fed Wage Tracker, som går for å være den beste indikatoren på lønnsvekst. Årsaken er at den høye prisveksten gir arbeidstagere god grunn til å kreve høyere lønn, mens det stramme arbeidsmarkedet gir dem et sterkt forhandlingskort.

Sentralbanken ønsker å få ned antall ledige stillinger for å senke lønnspresset og hindre et langvarig inflasjonsproblem, men historisk har det vist seg vanskelig å få til dette uten å samtidig øke arbeidsledigheten betraktelig.

– Til tross for andre tegn på en økonomisk nedbremsing, indikerer tallene for ledige stillinger sammen med lønnsveksten utenfor landbruket, at Fed er langt fra punktet hvor sentralbanken kan erklære seier over inflasjonen og løfte foten fra den økonomiske bremsen, sa Ronald Temple, leder for amerikanske aksjer i Lazard Asset Management til Bloomberg tirsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.