På en drøy måned har kronen styrket seg med syv prosent, omtrent 60 øre mot dollaren. I går kveld falt dollaren videre etter at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) besluttet å holde styringsrenten uendret.
Det kom ikke som noen overraskelse på markedet at Fed ikke skulle røre renten. Det lå i kortene etter svakere inflasjon enn ventet i USA og var det analytikerne hadde forventet.
Likevel reagerte markedet med å sende dollaren rett ned mot alle andre sentrale valutaer, samt kronen.
Nå koster én dollar 7,88 kroner – den sterkeste kronen mot dollar på over to år.
Og utviklingen vil trolig fortsette, ifølge Swedbanks sjeføkonom Øystein Børsum.
Oljepris og boligmarked
– Vi har grunn til å vente sterkere krone og svakere dollar fremover. Kronekursen er fortsatt relativt svak og dollaren er relativt sterk sett i et lengre perspektiv. Man må ikke glemme hvordan dette så ut for bare noen år siden, sier Børsum til DN.
Han sier at kronekursen mot dollar er en av valutakryssene som har beveget seg mest siden oljeprisnedgang i 2014. Han mener at kronen nå er svakere enn forholdene skulle tilsi.
– Når det er såpass kraftig bedring i norsk økonomi som det har vært det siste året, og faktisk bedre enn ventet, er det paradoksalt at kronen er svakere nå enn ved årets inngang, sier Børsum, og sikter da til kronens utvikling mot euro.
Kronens svake utvikling henger ifølge ham sammen med oljeprisen og en bekymring for boligmarkedet.
– Utenfra kan det ikke se bra ut at boligprisene faller i Norge etter 20 år med økning i boligpriser, men vi har et annet perspektiv. Dette er Oslo-spesifikt. Nå svarer tilbudet på boliger endelig og tilbudet kommer kraftig. Det betyr at prisoppgangen i fjor var for sterk og må korrigeres tilbake. Derfor kan vi vente en sterkere krone igjennom høsten etter hvert som dette bildet fester seg, sier Børsum.
Dette tror han vil påvirke dollaren
For dollaren er det ifølge Børsum flere ting som vil bidra til å sende den ned.
Det ene er at Fed har signalisert at de gradvis vil stramme inn pengepolitikken. Børsum tolket sentralbanksjef Janet Yellen sine uttalelser onsdag i likhet med de fleste andre som at de er klare til å redusere balansen fortere enn tidligere ventet. Skuffelsene knyttet til hva Donald Trump ser ut til å ikke få til av sin varslede politikk bidrar også negativt for dollaren.
Det som vil ha størst påvirkning på dollaren mener han imidlertid er hvordan det går i Europa.
– Den europeiske sentralbanken er i ferd med å avslutte sine obligasjonskjøp. Økonomien går stadig bedre. Det politiske bildet har snudd voldsomt. Det er opplagt at mange i Europa føler seg tryggere på de økonomiske utsiktene, sier Børsum, som ser at investorene nå ser sitt snitt til å gå ut av dollaren og inn i euroen.
Tror på renteøkning i desember
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener den store bevegelsen i dollar mot kroner i går skyldes videre økning i oljeprisen som følge av større fall i amerikanske oljelagre enn ventet og Feds rentemøte.
– Hverken vi eller markedet ble overrasket av innholdet i pressemeldingen, det sto ikke noe der som ga noen nye innspill til hvordan Fed tenker. Om noe fikk vi bekreftet at de er nokså bestemte på å begynne en gradvis nedbygging av balansen, skriver sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sin morgenrapport.
Meglerhuset tror Fed kommer med en renteøkning i desember i år, men at det krevet at det ikke kommer noen negative overraskelser på inflasjonssiden, og at kjerneinflasjonen i USA helst burde komme litt opp igjen.
– Skulle inflasjonen fortsette å skuffe kan vi få en utsettelse av neste renteøkning, men med en arbeidsledighet som etter hvert kryper ned mot og under fire prosent er vi nokså overbevist om at lønnsveksten vil tilta og at inflasjonen dermed drives videre opp etter hvert, skriver Olsen.(Vilkår)
