Gjennom 2022 har sentralbanker verden over strammet inn pengepolitikken og hevet rentene i et historisk høyt tempo. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har stått i spissen, og løftet rentenivået fra nullnivåer til nå det høyeste nivået på mange år.

Feds siste rentemøte i år holdes om rundt ti dager, og det er ventet at den amerikanske sentralbanken da vil heve renten med 0,5 prosentpoeng. Ved de seneste fire rentemøtene har rentekomiteen i Fed hevet renten med 0,75 prosentpoeng, og styringsrenten ligger nå i intervallet 3,75-4,0 prosent.

I rentemarkedet prises det nå inn at rentetoppen i USA vil nås i mai neste år, med en topp på 4,9 prosent. Deretter venter markedet at renten faller til 4,4 prosent innen slutten av neste år - som indikerer at renten vil kuttes med 0,5 prosentpoeng i løpet av 2023.

Normalt sett endres styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen, men i løpet av 2022 er det blitt mer og mer vanlig at sentralbanker verden over har hevet rentene med både 0,5 og 0,75 prosentpoeng.

Venter resesjon

Renteanalysesjef Matt Raskin i Deutsche Bank er blant økonomene som venter at Fed vil bli tvunget til å kutte renten med 0,5 prosentpoeng neste år, ifølge Financial Times.

– Jeg tror det er trygt å si at rentekomiteen ikke venter å kutte rentene neste år. Så hvordan forklarer vi forskjellen mellom de utsiktene og hva vi forventer? Det koker ned til at markedsaktørene venter resesjon neste år, mens komiteen fortsatt anslår en myk landing, sier han til den britiske avisen.

I forrige uke var Fed-sjef Jerome Powell tydelig på at den amerikanske sentralbanken ikke ønsker å kutte rentene i nærmeste fremtid. Samtidig åpnet han for at det var på tide å bremse ned den kraftige innstramningen.

– Det gir mening å moderere tempoet på renteøkningene våre når vi nå nærmer oss et innstrammende nivå som vil være tilstrekkelig til å få inflasjonen ned, sa Powell.

Sterkt arbeidsmarked

Til tross for en serie av kraftige rentehevinger, har både den amerikanske økonomien og arbeidsmarkedet holdt seg sterkt. Den økonomiske veksten, målt ved bruttonasjonalproduktet (bnp), var på 2,9 prosent i tredje kvartal, målt i årlig takt.

Fredag viste arbeidsmarkedsrapporten for november, ofte omtalt som «nonfarm payrolls», at det ble skapt mer enn 260.000 nye jobber i USA i november. Det var mer enn økonomene ventet på forhånd. Samtidig viste rapporten en sterkere lønnsvekst enn ventet: På månedsbasis steg timelønnen med 0,6 prosent, dobbelt så mye som ventet på forhånd. På årsbasis steg timelønnene 5,1 prosent.

– Det blir tungt å få lønnsveksten ned, og det betyr at det fortsatt vil være høy kostnadsvekst i det amerikanske markedet. Det verste inflasjonspresset er over, men det er fortsatt langt igjen til to prosents-målet, sa sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken om tallene.

Videre påpekte han at yrkesdeltagelsen har falt tilbake.

– Det vitner om et fortsatt veldig stramt arbeidsmarked. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.