Etter kraftige hopp i prisveksten i USA og stadig mer prat om sentralbankens rolle, var det knyttet stor spenning til kommunikasjonen fra Fed-sjef Jerome Powell etter dagens rentemøte.
Kl. 20 norsk tid ble det klart: Sentralbanken holder renten uendret på null prosent.
På grunn av den heftige prisveksten, tror flertallet av medlemmene i Fed-komiteen nå at renten kan bli satt opp to ganger i 2023. Det er litt nærmere i tid enn tidligere kommunisert, noe som forklares med den økende inflasjonen. Fed justerte samtidig prognosene for prisveksten i 2021 opp til 3,4 prosent.
På pressekonferansen etter rentebeslutningen tonet Fed-sjefen ned den mulige rentehevingen i 2023.
– Det er ikke vårt primære anliggende nå. «Lift-off» ligger en stund inn i fremtiden, sier Powell.
Høy inflasjon – lite markedsdrama før nå
Det har de siste månedene vært en betydelig oppgang i de amerikanske inflasjonstallene. Sentralbanken har tidligere uttalt at de tror økningen kun er midlertidig og forbigående, og da prisveksten (kpi) år tikket inn på fem prosent i mai, det høyeste siden finanskriseåret 2008, reagerte både aksje- og obligasjonsmarkedene med et skuldertrekk.
Onsdag fikk pipen en annen lyd.
De toneangivende indeksene på Wall Street var alle litt ned før offentliggjøringen av rentebeslutningen. Da Fed signaliserte at rentehevingen kan komme før tidligere ventet, tiltok fallet på Wall Street. Idet Powells pressekonferanse begynte, var alle indeksene ned nesten én prosent.
Sentralbanksjef Powell har påpekt at de høye inflasjonstallene kommer som følge av en rekke flaskehalser i de globale verdikjedene og midlertidige gjenåpningseffekter. Dette har presset opp prisen på en rekke råvarer og andre innsatsfaktorer, som har smittet over i prisene på varer og tjenester.
– Prosessen med å åpne økonomien er enestående, akkurat som nedstengingen var. Åpningen kan føre til flaskehalser i økonomien, noe som kan påvirke tilbudssiden, og dermed gi høyere inflasjon, sier Powell på pressekonferansen.
Trakk frem tømmer
Grunnen til at Powell ikke er så bekymret for inflasjonen, er at den heftige prisveksten særlig skjer i sektorer som tjener på gjenåpningen.
På pressekonferansen trakk han et mot-eksempel: Tømmerprisen steg kraftig under nedstengingen fordi folk gikk mann av huse for å renovere hjemmene sine, mens forsyningskjedene ble rammet av korona og tilbudet derfor ble mindre. Den siste tiden har prisen for tømmer falt kraftig. Etter at samfunnet har åpnet opp har etterspørselen sunket, mens tilbudet har økt.
Han la til at det er en mulighet for at inflasjonen vil være høyere og vare lengre enn sentralbanken venter. Samtidig er Fed klare til å justere prognosene dersom inflasjonen stiger raskere enn sentralbanken venter, ifølge sentralbanksjefen.
Forventninger til fremtidig inflasjon påvirker markedsrentene i økonomien og den økonomiske aktiviteten, og er derfor viktig for utviklingen i de finansielle markedene.
I meldingen onsdag, varsler Fed at det vil la inflasjonen ligge over to prosent i en periode, for å oppnå målet om en gjennomsnittlig prisvekst på to prosent på lang sikt.
Yellen: Tar det seriøst
USAs finansminister Janet Yellen snakket onsdag ettermiddag under en høring i Senatet. Der ble Yellen utspurt om prisveksten, som har vært heftig de siste månedene.
– Vi følger inflasjonen svært nøye og tar det seriøst, sa Yellen om inflasjonen. I forrige uke kom tall som viste at prisveksten (kpi) var på fem prosent år mot år i mai, mot ventet 4,7 prosent.
Yellen la seg på samme linje som Powell og forklarte prisveksten med «flaskehalser» og «gjenåpning», ifølge Bloomberg.
– Vi vil ikke tilbake til inflasjonen vi så på 1970-tallet, sa Yellen.
Den gjennomsnittlige inflasjonen i det tiåret var på rundt syv prosent, mer enn noe annet tiår i historien.
Betydelige stimulanser
Et viktig verktøy for den amerikanske sentralbanken har under hele koronakrisen vært kvantitative lettelser.
Dette er en metode sentralbanken benytter i situasjoner der økonomien har behov for ytterligere stimulanser, og der renten allerede er nær null prosent. Målet til sentralbanken har gjennom dette vært å bidra til økt pengemengde og dermed påvirke realøkonomien positivt.
Sentralbanken gjør dette ved å trykke nye sentralbankpenger, i det håp om å stimulere den økonomiske aktiviteten. Den amerikanske sentralbanken har siden mars i fjor trykket nye dollar for nærmere 32.000 milliarder kroner. Det er tre ganger det norske Oljefondet.
Fed sier i rentebeslutningen onsdag at det vil fortsette å kjøpe statsobligasjoner i samme takt i perioden fremover, og det blir derfor ikke noen endringer i pengetrykkingen i tiden som kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.