Torsdag la det amerikanske arbeidsdepartementet frem inflasjonstallene for USA i januar, som viste at konsumprisveksten i USA (kpi) gjorde en markant økning til 7,5 prosent. Det var høyere enn analytikernes konsensusestimat på 7,2 prosent, og den største økningen siden februar 1982.

Kjerneinflasjonen steg også, og endte på 6,0 prosent.

Amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, ofte omtalt som «verdens viktigste rente», gjorde et byks på inflasjonstallene og passerte to prosent første gang siden 2019.

Fredag falt tiåringen imidlertid noe tilbake til 1,92 prosent etter Ukraina-uroen, etter som investorer flyktet fra mer risikable investeringer til «trygge havner».

De sterke inflasjonstallene fikk James Bullard, medlem i rentekomiteen til den amerikanske sentralbanken (Fed), til å oppfordre til raskere renteøkninger, totalt et helt prosentpoeng innen starten av juli. Det provoserte umiddelbart frem en nedgang for nøkkelindeksene på New York-børsen i løpet av torsdagen.

Andre Fed-medlemmer har imidlertid uttalt seg skeptiske til forslaget, men det beroliget ikke markedene og Wall Street falt videre fredag:

  • Teknologiindeksen Nasdaq stupte hele 2,78 prosent.
  • Den brede S&P 500-indeksen falt med 1,9 prosent.
  • Industriindeksen Dow Jones endte ned 1,43 prosent.

– Investorene er fortsatt anspente. Aksjer er fortsatt i ferd med å venne seg til en situasjon der nedtrapping av stimulansetiltak kommer til å være det avgjørende temaet i lang tid, sier Adam Crisafulli fra Vital Knowledge.

«En viss stabilisering»

«Etter en usedvanlig rask og kraftig oppjustering av renteforventningene i USA var det tegn til en viss stabilisering tidlig i uken. Nok et høyt inflasjonstall løftet imidlertid igjen markedsrentene og amerikansk 10 års statsrente krøp over to prosent. Rentefrykten vendte med det tilbake til aksjemarkedet.»

Slik innleder Nordea-strategene Erik Bruce og Joachim Bernhardsen sin ukesrapport på fredag, som ble skrevet før renten falt tilbake utover dagen.

Duoen peker på at markedet nå priser inn 80 prosent sannsynlighet for at Fed øker renten med 50 basispunkter på mars-møtet, noe som ikke har skjedd siden mai 2020. Sentralbanken øker normalt ikke renten med mer enn 25 basispunkter om gangen.

Nordea mener markedet til og med priser inn en viss sannsynlighet for at Fed kan finne på å heve renten allerede før mars.

Fed på etterskudd?

Selv om Fed har holdt på en god stund allerede med å trappe ned de månedlige støttekjøpene av verdipapirer, har mange fremtredende markedsaktører uttalt at sentralbanken har kommet på etterskudd i arbeidet med å bekjempe inflasjonen. Fed-sjef Jerome Powell sto i lang tid fast på at den kraftige inflasjonsøkningen var midlertidig.

Markedet forventer at Fed øker renten med 25 basispunkter seks ganger i løpet av 2022, men økonomer i Citibank venter nå en mer aggressiv økning på 50 basispunkter i mars.

– Disse inflasjonsdataene kom som et slag i magen for Jay Powell og hans kolleger. Fortellingen deres er at etter hvert som året skrider frem, bør vi se inflasjonen begynne å avta og synke. Og det var ikke engang et snev av det i januardataene,» sier Citis globale sjeføkonom Nathan Sheets til CNBC.

Han la til at selv en mer aggressiv Fed i mars kanskje ikke vil være nok, og frykter sterkere krutt må til i løpet av året etter som inflasjonen ikke viser noen tegn til å avta av seg selv. Sheets tror at dersom Fed skal få noe drahjelp til å bekjempe inflasjonen så vil det måtte komme fra forbedringer i pandemien, en viss rebalansering fra varesektoren til tjenestesektoren, og en viss demping av det intense presset i forsyningskjedene.

DoubleLine Capital-sjef Jeffrey Gundlach er enig i at Fed har sviktet i kampen mot en inflasjonsoppgang.

– Sentralbanken er åpenbart på etterskudd, og kommer til å måtte heve rentene mer enn markedet fortsatt tror. Min mistanke er at den kommer til å fortsette å øke rentene til noe skjer, sier han.

To andre storbanker, Goldman Sachs og Bank of America, spår nå at det blir syv renteøkninger i løpet av året, altså en økning på 25 basispunkter på hvert av årets gjenstående møter i Feds rentekomité, Federal Open Market Committee (FOMC).

Goldman Sachs' tidligere spådom var på fem renteøkninger, men analytikerne forklarer oppjusteringen med at «kombinasjonen av svært høy inflasjon, høy lønnsvekst og høye kortsiktige inflasjonsforventninger betyr at bekymringer for å falle inn i en lønns-og-prisspiral fortjener å bli tatt på alvor.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.