I september besluttet den amerikanske sentralbanken (Fed) å heve renten med 0,75 prosentpoeng til et renteintervall på 3,0-3,25 prosent, samtidig som den oppjusterte rentebanen kraftig. Klokken 20 onsdag kveld norsk tid publiserte sentralbanken referatet fra rentemøtet, der man får et innblikk i hvilke vurderinger som lå til grunn for beslutningen.

I referatet skriver sentralbanken at den er blitt overrasket over inflasjonstakten, og antyder at den forventer at rentene vil forbli høye til prisene faller ned mot inflasjonsmålet på to prosent.

«Flere deltagere så behovet for å opprettholde en restriktiv holdning så lenge det er nødvendig, der et par av deltagerne understreket at historisk erfaring viser faren med å avslutte perioder med stram pengepolitikk, som har som formål å få ned inflasjonen, for tidlig.», heter det i referatet.

Fed spår at økonomien vil bremse opp ettersom rentene stiger, men bemerker at arbeidsmarkedet fortsatt er svært stramt.

Ledigheten i USA er på 3,5 prosent, den laveste på 50 år, mens det fortsatt er høy etterspørsel etter arbeidskraft. I referatet skriver sentralbanken at den tror arbeidsledigheten vil måtte «stige noe» for å dempe lønns- og prispresset.

Større risiko

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, beskriver innholdet i referatet som lite oppsiktsvekkende.

– Det ser du også ganske direkte på reaksjonene i rentemarkedet, der toårsrenten, som er veldig følsom for Feds pengepolitikk, kun er ned noen få punkter.

Gonsholt Hov sier det ser ut til å være bred enighet innad i Fed om inflasjonsbekjempelsen som pågår, der rentene må opp i et mer innstrammende nivå og holdes der.

– I referatet kommer det også frem at det flere som mener det er større risiko forbundet med å gjøre for lite, sammenlignet med å gjøre for mye. På den annen side er det også flere som snakker om at når man nå kommer opp i et restriktivt territorium, kan man bli nødt til å se an hvordan økonomien absorberer rentehevingene, sier Gonsholt Hov.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. (Foto: Fartein Rudjord)

– Jeg vil si at dette er i tråd med det inntrykket man hadde på forhånd. Det gjenspeiler det man har fått høre fra diverse Fed-medlemmer i mediene den siste tiden, sier Gonsholt Hov.

Venter på inflasjonstall

Markedet priser for øyeblikket inn en nær hundre prosent sjanse for at Fed nok en gang vil heve renten med 0,75 prosentpoeng i november, etterfulgt av 0,5 prosentpoeng i desember. Det innebærer at styringsrenten vil nå nær 4,5 prosent ved utgangen av året, som er omtrent på linje med det Fed-medlemmene selv har signalisert.

Det vanlige er at sentralbankene hever renten med 0,25 prosentpoeng av gangen, men en løpende løpsk inflasjon – som av sentralbanktopper lenge ble kalt midlertidig – har gitt Fed og andre sentralbanker hastverk. Rentehevingssyklusen til Fed er den mest fremtunge på flere tiår, noe som har medført voldsomme svingninger i markedet og stor smerte for både aksjer og obligasjoner.

Inflasjonen i USA var på 8,3 prosent i august målt mot samme måned året før, som er det høyeste nivået på over 40 år, og langt over det langsiktige målet på to prosent. Sentralbankene ønsker lav og stabil inflasjon, fordi det gir forutsigbarhet og gjør det lettere å planlegge og investere for fremtidig vekst.

Torsdag publiseres det offisielle inflasjonstall for september måned, noe som kan gi store utslag i markedet dersom tallene overrasker på opp- eller nedsiden. Konsensus er en årsvekst på 8,1 prosent, noe ned fra august, ifølge Trading Economics. Samtidig venter økonomene at kjerneinflasjonen, som utelukker energi- og matvarer, vil vise en økning på 6,5 prosent, mot 6,3 prosent i august.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.