Den amerikanske sentralbanken hevet onsdag styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til et renteintervall på 0,75 til 1,0 prosent. Beslutningen er enstemmig.

Renteøkningen kommer etter at inflasjonen i verdens største og viktigste økonomi har steget til de høyeste nivåene på over 40 år. Konsumprisveksten i USA var på 8,5 prosent i mars, langt over det langsiktige målet på to prosent.

Dette er første gang siden 2006 at renten settes opp to møter på rad, ifølge The Wall Street Journal. Markedet hadde på forhånd priset inn en såkalt «dobbeltheving» på 0,5 prosentpoeng, noe Federal Reserve ikke har gjort siden år 2000. Enkelte så også en viss sannsynlighet for 0,75 prosentpoeng.

Wall Street steg først svakt på nyheten.

– Det markedet har vært redd for var kraftigere renteøkninger, men det ser ikke ut som de kommer til å øke rentene utover det som ligger i rentebanen. Det gjør at aksjemarkedet tar dette positivt, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.

Fed-sjef Jerome Powell.
Fed-sjef Jerome Powell. (Foto: Tom Williams/AP)

Under pressekonferansen som begynte 20.30 sa Fed-sjef Jerome Powell at inflasjonen «åpenbart har overrasket på oppsiden», og at Fed er sterkt forpliktet til å gjenopprette prisstabilitet.

– Arbeidsmarkedet er ekstremt stramt og inflasjonen er altfor høy, sa Powell.

– Den amerikanske økonomien er veldig sterk og godt posisjonert for å håndtere en strammere pengepolitikk, sa Powell.

Fryktet trippelheving

Markedet hadde på forhånd priset inn en viss sannsynlighet for en renteheving på 0,75 prosentpoeng i juni. På spørsmål fra en reporter sa Powell at dette «Ikke er noe Fed aktivt vurderer.» I etterkant av uttalelsen steg samtlige indekser på Wall Street markant, og klokken 21.00 er samtlige indekser opp nær to prosent.

– Det var et moderat «lettelsesrally» umiddelbart da rentebeskjeden ble sluppet, men dette ble klart forsterket da Powell under pressekonferansen lukket døren for 75 punkters heving, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank sier markedet ble ganske betydelig beroliget av pressekonferansen Powell holdt.

– Det store tema gjennom pressekonferansen, som man egentlig ikke fikk nyss om av pressemeldingen, er at Fed utelukker at trippelhevinger ligger på bordet. Det var en tydelig melding til markedet, husholdninger og bedrifter. Den raskeste takten er 50 punkter.

Det har vært priset inn en viss frykt for at man vil øke med 75 punkter og Jim Bullard, en av de andre medlemmene av rentekomiteen, har tidligere snakket om at han selv kunne tenke seg 75 punkter.

– At Powell sier at det ikke er på bordet, det er ikke noe de vurderer, tar bort en del av risikoen som slike jumboheving vil innebære, sier Martinsen.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 peker på at Fed-sjefen varslet at de vil vurdere å heve renten med 0,5 prosentpoeng de neste par møtene.

– De vil heve raskt for å få bevis for at inflasjonen faktisk har flatet ut og er på vei ned før de går tilbake til å heve med 0,25 prosentpoeng igjen, sier hun.

Reduserer balansen

I mars avsluttet den amerikanske sentralbanken sine månedlige støttekjøp av statsobligasjoner og boliglånspapirer, såkalte kvantitative lettelser. Dette omtales gjerne som pengetrykking, og er noe den amerikanske sentralbanken i varierende grad har holdt gående siden finanskrisen i 2008, med mål om å støtte økonomien via finansmarkedene.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. (Foto: Thomas Kleiven)

Feds balanse ble doblet under pandemien, og har nå est ut til nær 9000 milliarder dollar.

Etter at støttekjøpene ble stanset, har Fed holdt balansen konstant ved å reinvestere beløpene fra forfalte obligasjoner. Av referatet fra Feds møte i mars gikk det frem at Fed tok sikte på å redusere balansen fremover ved å la være å reinvestere disse beløpene.

Ifølge planen som ble lagt frem onsdag skal Fed redusere balansen med 47,5 milliarder dollar månedlig fra og med juni. Etter tre måneder vil beløpet være økt til 95 milliarder dollar.

– Letter på trykket

– Inflasjonen er prioritet én, to og tre. Fed har sitt renteinstrument. Og de kan bruke balansen. Nå gjør de begge deler. De kan ikke gjøre noe med flaskehalser eller prisøkninger på grunn av krigen i Ukraina. De kan kun bruke rentehevinger, påpeker Martinsen i Swedbank, som spør hvor mye syklusen tåler.

– Husholdningene lider under høy inflasjon. Samtidig er det veldig sterk utvikling på arbeidsmarkedet og sprek lønnsutvikling. Fed vil raskt komme opp på et nøytralt rentenivå, som ligger mellom to og tre prosent, fortsetter sjeføkonomen.

Han observerer de korte rentene i USA faller etter pressekonferansen.

– Toårsrentene er ned 15 punkter etter pressekonferansen. Dette letter på trykket for markedet.

Hard eller myk landing

Etter at styringsrenten har ligget på nær null gjennom koronapandemien, er frykten i markedet at renteøkningene skal bli så mange og raske at de kveler den økonomiske aktiviteten og utløser en resesjon.

En resesjon er ensbetydende med en kraftig økonomisk nedtur, og defineres av at økonomien krymper i minst to kvartaler på rad. Amerikansk bruttonasjonalprodukt falt overraskende med 1,4 prosent i første kvartal, men ble tynget av volatile delindekser som lagertall og nettoeksport. Økonomene tok tallene med ro, og venter dessuten vekst i andre kvartal.

«Jeg vil si at vi har en god sjanse til å få en myk landing, eller myk-ish landing», sa Powell under onsdagens pressekonferanse.

Markedet har de siste ukene oppjustert renteforventningene, og priset i forkant av kveldens rentebeslutning inn en styringsrente på 2,8 prosent innen utgangen av året, noe som vil innebære en rekke «dobbelthevinger» gjennom året og være den bratteste renteoppgangen siden 90-tallet.

Sist den amerikanske sentralbanken endte med en hard landing, altså en resesjon forårsaket av flere raske rentehevinger, var på starten av 1980-tallet. Da havnet landet i en dyp resesjon, med arbeidsledighet på over ti prosent, og en styringsrente på nær 20 prosent, som skulle dempe inflasjonen som hadde vært oppadgående i et tiår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.