Ved forrige anledning, i november i fjor, la Norges Bank vekt på at krigen i Ukraina og ettervirkningene av koronapandemien bidro til at utsiktene for finansiell stabilitet var svekket.
Onsdag kom Norges Bank med en tilsvarende rapport for første halvår i 2023 – et halvår som har inneholdt flere av de største kollapsene i amerikansk og sveitsisk bankvesen noensinne.
Da uroen sto på som verst i dagene der Silicon Valley Bank og Credit Suisse gikk over ende var rentemarkedene preget av voldsomme utslag, mens flere stilte seg spørsmålet om dette var startskuddet for en ny finanskrise.
– Ikke vesentlig endret
Norges Bank trekker frem at norske banker hittil har vært lite påvirket, men at uroen kan tilta og spre seg. Det igjen kan gi dyrere finansiering for bankene og gjøre det vanskeligere å få lån for norske husholdninger og foretak, skriver sentralbanken.
– Det norske finansielle systemet er kjennetegnet av lønnsomme, likvide og solide banker. Vekstutsiktene i Norge er noe bedret det siste halvåret, men samtidig er den videre utviklingen i både markedene og økonomien usikker, sier visesentralbanksjef Pål Longva.
– Samlet sett er utsiktene for finansiell stabilitet ikke vesentlig endret siden forrige rapport, oppsummerer han.
Kombinasjonen av høy prisvekst, økte renter og geopolitiske spenninger utgjør imidlertid en miks Norges Bank er usikre på hvordan husholdninger og foretak vil tilpasse seg.
Sårbare for økte renter
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, kaller rapporten «udramatisk».
– De legger vekt på at norske banker er solide, de tjener mye penger, og er godt kapitaliserte. Usikkerheten er knyttet til næringseiendom, og, som alltid, husholdningene fordi de har så høy gjeldsgrad, sier han til DN.
Boligprisene har over lengre tid steget raskere enn inntektene til husholdningene, noe som har økt risikoen for et større boligprisfall. Store og brå fall kan bidra til at husholdningene holder igjen på eget konsum, men også påføre bankene utlånstap.
Der boligprisene i høst falt mer enn normalt, har de i vinter og vår vist seg å holde bedre stand enn det man skulle tro, gitt det siste årets kraftige renteoppgang. En vesentlig faktor er oppmykningen av utlånsforskriften ved årsskiftet.
– Den videre utviklingen i boligprisene er usikker, men fallhøyden i boligprisene dempes av at boligbyggingen er nokså lav, skriver Norges Bank.
Sentralbanken peker videre på at høy gjeld gjør norske husholdninger sårbare for bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall, og skriver at mange husholdninger det siste året da også har fått strammere økonomi.
– Men lav arbeidsledighet og oppsparte midler gjør husholdningene bedre rustet i møte med økte utgifter, skriver Norges Bank.
Ferske inflasjonstall for april, der både hoved- og kjerneinflasjonen i april var høyere enn ventet, trekker også i retning av oppjustert rentebane ifølge sjeføkonom i Handelsbanken Marius Gonsholt Hov, med en topp på sannsynligvis «minst 3,75 prosent».
Nordea og DNB Markets ser på sin side for seg en rentetopp på fire prosent. I dag er styringsrenten 3,25 prosent, mens Norges Bank i mars anslo en rentetopp på 3,5-3,75 prosent.
Økte renter bidrar til å gjøre utviklingen i eiendomsmarkedene fremover mer usikker enn vanlig, skriver Norges Bank.
Mer usikre utsikter for eiendomspriser
Videre utgjør næringseiendom en risiko i den forstand at en stor andel av bankenes utlån har pant i nettopp denne typen eiendom.
– Finansieringskostnadene til næringseiendomsforetak har økt mye, og utsiktene for eiendomsprisene er mer usikre enn normalt, skriver Norges Bank.
På den andre siden har sterk utvikling i leiemarked og inflasjonsjustering av leiekontrakter dempet utslagene de øke finansieringskostnadene har fått for lønnsomheten.
Sentralbanken fremhever at bankene har moderat eksponering mot de mest tapsutsatte næringseiendomsforetakene, men skulle eiendomspriser og leieinntekter falle mye, kan bankene få betydelige tap.
Det er også her spenningen ligger, mener Andreassen, men han er klar på at den finansielle stabiliteten i Norge står og faller på bankvesenet.
– Solide banker er ekstremt avgjørende, fordi det gjør at bankene kan fortsette med normal virksomhet selv i en situasjon der noe flere låntagere ikke evner å betale tilbake lån. På grunn av kapitaliseringen har bankene mer å gå på, sier Andreassen.
– Og i rapporten er det ingen farevarsel for norske banker, fordi de er godt kapitalisert, legger han til.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.