Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renten med 0,25 prosentpoeng fra nær nullnivåer, samtidig som den jekket opp rentebanen kraftig i forrige uke. Fed ser nå for seg ytterligere seks rentehevinger i 2022.
Renteheving var den første på tre år fra Fed, etter at den nylig avsluttet sine støttekjøp av verdipapirer. Helt siden finanskrisen har Fed støttekjøpt statsobligasjoner og boliglånspapirer med mål om å støtte opp økonomien via finansmarkedene.
Omdreiningen i pengepolitikken kommer etter den høyeste inflasjonen på over 40 år. I USA var prisveksten i februar på 7,9 prosent på årsbasis. Fed ser nå for seg en inflasjon på 4,3 prosent i 2022, oppjustert fra 2,6 prosent i desember.
Den verdenskjente obligasjonsfondsforvalteren og milliardæren Bill Gross (77) sier til Financial Times at inflasjonen er på alarmerende nivåer. Og han tror ikke sentralbanken kan fikse det med renteøkninger.
– Jeg antar at du ikke kan komme over 2,5 til 3,0 prosent uten å knekke økonomien. Vi er blitt vant med lavere og lavere renter, og alt som er mye høyere vil knuse boligmarkedet, sier Gross i et intervju med Financial Times.
– Kun drømmer
Gross grunnla forvaltningsselskapet Pimco i 1971, og kalles gjerne «the bond king», eller «obligasjonskongen» på norsk. Han har lenge vært kritisk til nullrentepolitikken Fed og andre sentralbanker har ført.
– Det ødelegger sparefunksjonen. Meme-aksjer og NFT-er, alt dette tullet har etter min mening utviklet seg fra en manglende mulighet til å få en god avkastning i pensjonssparingen, sier Gross til FT.
Lavere renter betyr lavere avkastning på pengene i banken. I perioder med nullrenter vil kapitalen derfor typisk flyte andre steder på jakt etter høyere avkastning – ofte til aktiva med høyere risiko.
Å ta økt risiko har også gitt mening de siste årene, mener investor og tidligere hedgefondforvalter Peter Warren, ettersom sentralbankenes pengetrykking har bidratt til høyere aktivapriser og mindre svingninger i markedene.
– På grunn av sentralbankene har det vært logisk for investorer å gå oppover risikoskalaen. Man har gått fra selskaper med solid inntjening, til selskaper med mindre solid inntjening, til selskaper med ingen inntjening, og så til selskaper med kun drømmer, sier Warren til DN.
Flere vil heve mer
Da Fed tidligere i uken økte styringsrenten med et kvart prosentpoeng var det kun ett medlem i komiteen som var uenig.
Fed-guvernør James Bullard i St. Louis ville ha en renteheving på et halvt prosentpoeng, og uttalte fredag at han mener styringsrenten bør være over tre prosent innen utgangen av 2022, mens flertallet i Feds rentekomité for seg et rentenivå på mellom halvannen og to prosent.
Bullards ønske om en styringsrente på tre prosent innebærer 12 rentehevinger i år, i form av seks «dobbelhevinger» på 0,5 prosentpoeng. Også Christopher Waller mener det vil kunne bli nødvendig med rentehevinger på et halvt prosentpoeng, skrev CNBC fredag.
Rentedifferansen mellom amerikanske statsobligasjoner med henholdsvis to og ti års løpetid er blitt mindre den siste tiden. Dette kalles en utflating av rentekurven. Hvis differansen blir negativ sier man at rentekurven har invertert, og dette har historisk sett vist seg å være et tegn på en kommende resesjon.
– Hvis tiårsrenten blir lavere enn toårsrenten, kan det tyde på at markedet er bekymret for vekstutsiktene på lengre sikt. Det kan skyldes at markedet frykter at sentralbanken vil stramme til for hardt for raskt, eller at markedet har sett noe annet som kan gå galt, og at korte renter frem i tid dermed vil falle igjen, noe de typisk gjør ved en resesjon, sier sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, til DN. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.