26. februar 2007 gikk Pål Ringholm, som i dag er analysesjef for kredittobligasjoner i Sparebank 1 Markets, ut i Dagens Næringsliv og advarte mot «subprimelån» – lån til kunder med lav betalingsevne.
Ringholm, som på den tiden jobbet i First Securities, var bekymret for et økende antall banker som gikk konkurs på grunn av råtne boliglån. «Hva er det egentlig som skjer?», skrev analytikeren.
– Høsten 2007 var det litt uroligheter i pengemarkedet, likevel skjedde det ikke all verden, minnes Ringholm.
Ble kalt «Dr. Doom»
I løpet av det neste halvannet året fortsatte analytikeren å skrive i Dagens Næringsliv om det han mente var ubalanser i markedet. Advarslene ble stadig tydeligere.
Både på kontoret og andre steder hadde folk begynt å kalle ham «Dr. Doom», et kallenavn som er gitt både professor Nouriel Roubini og den sveitsiske investoren og forvalteren Marc Faber for deres advarsler mot økonomiske nedturer.
Så, 15. september 2008, gikk den amerikanske storbanken Lehman Brothers konkurs.
– Husker du hvor du var da det smalt?
– Jeg hadde sagt i forkant at Lehman var den neste. Da det begynte å rakne, var jeg på kontoret og tenkte «nå kommer det». Og det ble voldsomt, sier Ringholm.
Lehman Brothers var den første banken med ordentlig størrelse som gikk dukken og er fremdeles det største selskapet som har gått konkurs i USA.
– Stemningen på kontoret var veldig begrenset, for å si det sånn. Den eneste som var fornøyd, var jeg, sier Ringholm, før han skynder seg å legge til:
– Sånn rent faglig, altså! Personlig var det nesten befriende da det smalt. Som analytiker er det kjekt å ha rett.
«Vi har ikke lært»
Analytikeren forteller at det både var spennende og fascinerende å jobbe i ukene og månedene etter 15. september.
– Vi merket at vi befant oss på et helt spesielt sted i historien. Faglig var det fascinerende, men inntjeningsmessig for kundene våre var det helt katastrofe, slår Ringholm fast.
Samtidig oppsto det fantastiske muligheter for å kjøpe kredittpapirer og aksjer i etterkant av krisen.
– Sånn er det alltid. Etter enhver nedtur er det muligheter, spesielt for dem som har klart å holde kruttet tørt, sier han.
Ti år etter finanskrisen er ikke Ringholm så sikker på at vi er bedre rustet til å takle en ny økonomisk krise. Et av problemene før finanskrisen var at myndighetene hadde latt bankene bygge ned sin egen egenkapital. De siste ti årene har myndighetene gått motsatt vei, reguleringene er i dag svært komplekse.
– Det vi har gjort er at vi har kommet med løsninger basert på den forrige krisen, sier Ringholm, og legger til:
– Ti år etter finanskrisen har verden aldri hatt mer gjeld. Vi har ikke lært, vi har bare flyttet gjelden andre steder.
Ser østover for neste krise
I dag befinner USA seg i sin lengste finansielle opptur noensinne, og analytikere og økonomer nærmest slåss om å spå hva som vil utløse den neste nedturen.
– Dette er noe jeg tenker mye på. Det er det jeg bruker mest tid på i møter og foredrag, det er stor interesse for dette temaet, sier Ringholm.
Historisk har de fleste økonomiske kriser begynt i USA, og derfor er det mange som ser vestover når de leter etter faresignaler. Ringholm opererer med flagg, og for USA er det lysegrønt.
– Neste krise blir noe annet enn den forrige. Det kan være at det skjer et annet sted enn i USA, sier han.
Nylig skrev Ringholm i DN om Zambia, hvor renten på statsgjeld har steget til mer enn 16 prosent. Der påpeker analytikeren at kreditturo kan være smittsomt og ikke nødvendigvis vil holde seg lokalt i Argentina og Tyrkia. Gjeldsnivået i fremvoksende markeder er på sitt høyeste noensinne, og dollarstyrkelsen vi har opplevd den siste tiden gjør denne gjelden dyrere.
– Jeg følger mest med på det som skjer i Asia, avslører Ringholm på spørsmål om hvor han ser etter den neste krisen.
– Jeg følger mest med på det som skjer i Asia,
Selv om det er mye uro i markedet, er ikke Ringholm klar for å heise det røde flagget ennå. Selv om det er krisestemning i flere land, er det Kina som er viktigst å følge med på.
– For Kina er flagget gult, sier Ringholm. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
