Høy gjeld blant husholdningene og høye eiendomspriser utgjør en betydelig systemrisiko, mener Finanstilsynet som onsdag publiserte rapporten Finansielt utsyn. Rapporten legges frem to ganger i året.

Et sjokk i form av kraftig internasjonal renteoppgang og økte risikopremier kan derfor ramme norsk økonomi hardt, skriver tilsynet, og viser til at det er viktig at bankene er godt rustet til å bære betydelige utlånstap.

– Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært høy under pandemien, og veksten i utlån til husholdninger har tiltatt. Husholdningenes gjeld vokser raskere enn inntektene, og andelen husholdninger med høy gjeldsgrad har økt de siste årene. Mange husholdninger er sårbare ved betydelig renteøkning, boligprisfall eller inntektsreduksjon, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Tilsynet er denne gangen særlig opptatt av konsekvensene av koronakrisen for finansnæringen og hvilke risikofaktorer det finansielle systemet står overfor. Husholdningenes eksponering mot aksjemarkedene blir også omtalt denne gangen.

– Vaksinasjon av befolkningen bidrar til at smitteverntiltak etter hvert kan trappes ned og dermed til økt aktivitet i næringer som er omfattet av myndighetenes restriksjoner. Det er likevel betydelig usikkerhet om den videre utviklingen i pandemien og dens effekt på realøkonomien, sier Baltzersen.

Bankene kan bli hardt rammet

Bankenes lønnsomhet var fortsatt god i 2020, til tross for at resultatet gikk ned. For 2020 under ett var de bokførte utlånstapene de høyeste siden bankkrisen på 1990-tallet, men likevel lavere enn fryktet tidlig i pandemiforløpet, fremgår det. I første kvartal i år økte bankenes inntjening som følge av lavere bokførte utlånstap

Finanstilsynets stresstest for 2021 viser at mange banker kan bli hardt rammet dersom det kommer et nytt kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. I stresstestscenarioet forutsettes det at globale forhold fører til økt inflasjon og høyere styringsrenter internasjonalt. Dette vil kunne medføre økt inflasjon og rente også i Norge. Pengemarkedsrenter og risikopremier vil stige, og aksje- og boligpriser faller kraftig. Dette fører til kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten og betydelige utlånstap.

– Finanstilsynets stresstest viser viktigheten av at bankene opprettholder soliditeten som er bygget opp de siste årene, sier Baltzersen.

Stresstestscenarioet er ikke Finanstilsynets spådom eller forventning, men en situasjon som kan inntreffe, påpeker Baltzersen.

Det trekkes også frem at omfanget av forbrukslån har falt de seneste årene, etter flere år med sterk vekst. Tilsynet mener likevel det er fare for økte tap på forbrukslån fremover, fordi kvaliteten på bankenes forbrukslånsporteføljer er forverret.

– Kvaliteten på bankenes forbrukslånsporteføljer er imidlertid kraftig forverret, og andelen misligholdte forbrukslån var høy ved utgangen av første kvartal 2021, heter det.

Sårbarhet

Finanstilsynet viser i rapporten til at prisene på næringseiendom har økt mye over flere år, og at høye priser på næringseiendom utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge.

– Endringer i forbruksmønstre og andre langtidseffekter av pandemien kan gi redusert etterspørsel og verdifall i ulike deler av markedet. Norske finansforetak har stor eksponering mot næringseiendom, heter det.

Videre viser tilsynet til at norske banker historisk har tapt vesentlig mer på utlån til norske ikke-finansielle foretak enn på utlån til husholdninger. Finanstilsynet har gjort en analyse basert regnskapsdata for norske foretak som tyder på at en økende andel av utestående gjeld er i selskaper med svak betjeningsevne.

Det trekkes også frem at antall konkurser kan øke etter hvert som myndighetenes støttetiltak avvikles, til tross for at antall konkurser avtok i fjor.

Trekker frem unge i aksjemarkedet

Finanstilsynet viser også til fremveksten av husholdninger som direkte investerer i aksjemarkedene, og trekker frem at økningen særlig er sterk blant unge.

Norske husholdningers aksjeeksponering er doblet siden 2015, påpeker tilsynet.

– Det siste året har en vesentlig andel av noteringene i det norske markedet vært gjennomført av relativt nyetablerte foretak. Slike noteringer kan bidra til å øke disse foretakenes tilgang på risikokapital, men det er betydelig risiko forbundet med investeringer i nystartede selskaper, sier Baltzersen.

Finanstilsynet mener tilretteleggere, handelsplasser og andre profesjonelle aktører bærer et stort ansvar for å sikre at relevant risiko formidles til mulige investorer.

– Investorbeskyttelsen er særlig viktig for forbrukere, som ikke har de samme forutsetninger for å vurdere investeringsrisikoen som profesjonelle investorer, sier Baltzersen.

DN har de seneste ukene skrevet flere saker om at unge investorer tar til sosiale medier for å dele erfaringer og kunnskap. I sosiale medier florerer det av finansinfluensere – eller finfluensere – som forteller følgerne hvordan de kan tjene penger. De færreste av dem har formell finansbakgrunn eller økonomiutdannelse.

Finans Norge er blant aktørene som er kritiske til trenden, og mener det kan lede mange unge til å ta valg de ikke forstår konsekvensene av.

– Dette er en trend som er farlig fordi det kommer til å lede mange til å ta valg de ikke skjønner konsekvensene av, antagelig mange unge, og potensielt kan det føre til store tap og kanskje også betydelig økonomiske problemer, sa informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge til DN i forrige uke. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.