– Den store usikkerheten tilsier at bankene bevarer egenkapitalen ved å holde tilbake overskudd, slik at de er i god stand til å yte lån til kredittverdige kunder også i en situasjon med store utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en melding.

Finanstilsynets jobb som vaktbikkje er å være bekymret og heve pekefingeren, slik de nå gjør i rapporten Finansielt utsyn. Direktør Baltzersen finner ikke så veldig mye å alarmere om, men han påpeker at det fortsatt er heftet mye usikkerhet til koronaepidemiens videre forløp og økonomiske virkninger.

Misligholdende øker

Balterzen slår fast at bankenes utlånstap har økt under koronakrisen, men han fremholder samtidig at økningen så langt er moderat og hovedsakelig knyttet til oljerelaterte engasjementer.

Men økte boligpriser under krisen, vel syv prosent prisoppgang på årsbasis i oktober, drevet av rekordlave renter, gjør at norske husholdninger har påtatt seg rekordmye gjeld.

Finanstilsynet mener denne kombinasjonen av høye boligpriser og høy gjeld utgjør en «betydelig systemrisiko».

– Høy gjeld bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, sier Baltzersen.

Han understreker at hverken bankene, husholdningene eller næringslivet ennå ikke kjenner de fulle effektene av krisen, og at smellen kan komme på sikt.

– Den videre utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi er usikker og vil i stor grad avhenge av utviklingen i smitten. Tilgang til vaksiner vil etter hvert gi grunnlag for å avvikle inngripende smitteverntiltak. Det vil likevel kunne ta lang tid før den økonomiske aktiviteten er tilbake på samme nivå som før pandemiutbruddet. Enkelte næringer kan også stå overfor varige endringer i etterspørselen. Banker og forsikringsforetak må derfor ta høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig, sier Baltzersen.

Blandet på forbrukslån

Finanstilsynet trekker frem at omfanget av dyre forbrukslån nå er sterkt fallende. Baltzersen mener det økonomiske tilbakeslaget og ikke minst innføringen av gjeldsregistre har bidratt sterkt til dette.

Disse gjeldsregistrene gjør flere lånesøknader fra kunder med svak betalingsevne nå blir avslått.

På den annen side har andelen misligholdte forbrukslån steget under koronakrisen.

Baltzersen er nøye med å minne banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner om å være forsiktige og legge opp en buffer mot dårlige tider.

«Erfaring fra tidligere kriser har også vist at det kan ta tid før utlånstapene fullt ut blir bokført i bankenes regnskap. Bankene må derfor ta høyde for at utlånstapene kan øke betydelig fremover», skriver Finanstilsynet i rapporten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.