Det er ikke første gang Finanstilsynet advarer om gjeld, boligpriser og renterisiko. På halvårlig basis slipper tilsynet rapporten Finansielt utsyn som peker på faremomentene norsk økonomi kan stå overfor.

– Vår oppgave er å peke på risikofaktorer. Vi lager ikke prognoser, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

I det siste har ikke nordmenn akkurat gitt Finanstilsynet noen grunn til å senke skuldrene. Gjeldsbelastningen har økt gjennom mange år, særlig etter pandemien med lave renter. Boligprisene har også tikket oppover. Ifølge Finanstilsynet har mange husholdninger svært høy gjeld sammenlignet med inntekt og boligens verdi.

Onsdag advarte tilsynet om at høyere renter, økt volatilitet og økte risikopremier i finansmarkedet øker faren for et kraftig og brått prisfall på aksjer og eiendom.

– Utfallet med betydelig renteoppgang virker mer plausibelt enn det gjorde for kort tid tilbake, sier Baltzersen til DN.

Rentenivå og inflasjon

– I mange år har vi, sammen med andre, pekt på risikoen som ligger i husholdningenes gjeld og høye boligpriser. Gjelden og boligprisene har økt mye i løpet av disse årene. Samtidig har rentenivået blitt veldig lavt over mange år, sier tilsynsdirektøren.

Det er særlig to ting som har endret seg vesentlig den siste tiden, mener han. Det ene er utsiktene til rentenivået og inflasjonen.

– Synet på inflasjonsfare har endret seg mye i løpet av kort tid. Det var en oppfatning blant mange at renten aldri ville komme særlig opp igjen. Den er nok endret nå, sier Baltzersen.

Det andre er cyberrisiko.

– Hvis man klarer å bryte ned betalingssystemer, interbanksystem og verdipapirsystemer, kan man se for seg at det vil få dramatiske konsekvenser for det finansielle systemet og hele samfunnet, sier tilsynsdirektøren.

Med de rentehevingene Norges Bank har planlagt for, vil renten ligge på 2,5 prosent innen utgangen av 2023. Banen Finanstilsynet har i sitt basisscenario er ikke langt unna Norges Banks rentebane, forklarer Baltzersen.

– Da går inflasjonen gradvis ned, arbeidsledigheten holder seg lav og den økonomiske utviklingen er stabil, sier han.

Rapporten fra Finanstilsynet tar utgangspunkt i to scenarioer, et basisscenario og et stresscenario, der stresscenarioet anses som mindre sannsynlig, men ikke urealistisk.

– Dumt å utelukke noe

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, sier at tonen i dagens rapport fra Finanstilsynet var gjenkjennelig.

– Jeg har betydelig mer sympati med øvelsen de gjør nå enn tidligere, fordi vi har fått en inflasjonsutvikling og rentehevinger som allerede har beveget seg utenfor det utfallsrommet vi hadde bare for et år siden, sier Dørum.

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum. (Foto: Javad Parsa)

På denne tiden i fjor hadde vaksineutrullingen for alvor begynt å skyte fart, og det var optimisme å skue i horisonten. Samtidig var det svært få økonomer som klarte å spå at gjenåpningen, kombinert med blant annet trøbbel i forsyningskjedene, ville føre til galopperende prisvekst som i dag kan sies å være mer enn midlertidig.

I stresscenarioet forutsetter tilsynet at inflasjonen vil stige vesentlig, og at det vil føre til kraftige rentehevinger, som igjen vil føre til sterk oppgang i markedsrentene internasjonalt. Rentebelastningen til husholdningene vil øke, og tilsynet forutsetter at reallønnsveksten faller.

Til sammen vil dette medføre lavere privat konsum, som sammen med svak utvikling i realinvesteringer og eksport, gir svak utvikling i den økonomiske aktiviteten. Dette vil føre til at fastlands-bnp, altså bruttonasjonalprodukt, faller og arbeidsledigheten øker.

Til slutt innebærer stresscenarioet et fall i bolig- og næringseiendomsprisene, og økte tap på utlån til personer og bedrifter for bankene.

Dørum er skeptisk til at tilsynets stresscenario skal bli en realitet de neste årene.

– Det å ha tre år med nedgang i fastlands-bnp, det er ikke akkurat hverdagskost for å si det sånn. 2020 var et ekstremår, på grunn av pandemien, nå sier de at vi får et nytt 2020 etterfulgt av to år til hvor veksten avtar. Det er dumt å utelukke noe som helst, men her tar de lovlig hardt i, sier Dørum.

Frykt for stagflasjon

Onsdag kunngjorde OECD en kraftig nedjustering av vekstutsiktene for den globale økonomien. OECD spår en global vekst på tre prosent i år, en nedgang på nær 1,5 prosentpoeng fra tidligere.

Finanstilsynet mener utsiktene for verdensøkonomien og norsk økonomi er svært usikre fremover.

«Forstyrrelser i forsyningskjedene, blant annet som følge av koronapandemien og krigen i Ukraina, har svekket vekstutsiktene og bidratt til kraftig økning i prisveksten globalt», skriver tilsynet i rapporten.

Samtidig pekes det på at utsikter til svakere økonomisk vekst i kombinasjon med vedvarende høy inflasjon har skapt frykt for stagflasjon, en situasjon der inflasjonen er høy, arbeidsledigheten øker og den økonomiske veksten faller.

I fjorårets rapport innebar tilsynets stresscenario faktisk at globale kapasitetsproblemer på tilbudssiden, og oppdemmet etterspørsel som følge av smittevernrestriksjoner, ville føre til økt inflasjon og høyere renter både internasjonalt og i Norge. Den gangen sa Dørum at han anså scenarioet for «ganske urealistisk».

– Det illustrerer veldig godt hvor overraskende dette har kommet på oss. Det illustrerer også at vi skal være ydmyke på hva som er mulig og ikke mulig, sier Dørum i dag.

Mener det er lite sannsynlig

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom har mindre tro på at stresscenarioet fra Finanstilsynet kan slå inn.

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom.
Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom. (Foto: Fredrik Solstad)

– Det scenarioet de tegner opp er veldig aggressivt, og hvis vi skulle få så høye renter som de antyder der, da går det nok dårligere med norsk økonomi, sier Due-Andresen og legger til:

– Både husholdningene og næringslivet har tatt opp mye lån. Det gjør at når Norges Bank skal sette opp renten fremover må den ta høyde for det. Hvis renten settes opp veldig mye, da knekker de utviklingen i norsk økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.