Finans Norge, som er finansnæringens hovedorganisasjon, mener det er enda viktigere at optimistene snart er i flertall i EU også.
– Det er godt nytt for oss, fordi det er disse landene norsk økonomi er mest avhengig av, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, ifølge en pressemelding.
Den justerte hovedindikatoren viser i sum en fortsatt økt optimisme blant husholdningene, men det er blandede signaler i delindikatorene som utgjør hovedindikatoren i Forventningsbarometeret for fjerde kvartal. Regionene er ikke helt samstemte.
I Sør-Trøndelag/Nord-Norge og Oslo/Akershus har det vært en nedgang i optimismen, mens Sør/Vestlandet og det øvrige Østlandet har økende optimisme, ifølge målingen.
Forventningsbarometeret 2016/2017:
Målingen for 4. kvartal er gjennomført fra 25. oktober – 1. november 2017. Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator.
Tror boligmarkedet trekker ned
Boligmarkedet kan være en av forklaringene til spriket mellom landsdelene, mener Finans Norge. Det er prisene i Oslo som har falt mest den siste tiden. Prisene i oktober var 10,1 prosent lavere enn i toppmåneden april.
Finans Norge mener det er «et godt og riktig signal» fra finansminister Siv Jensen å allerede nå varsle en gjennomgang av boliglånsforskriften.
Nåværende forskrift ble vedtatt 1. januar i år og er ment å gjelde frem til sommeren 2018.
– Forskriften var særlig innrettet mot Oslo-markedet. Det synes som den har fått sterk effekt der. Vi er opptatt at tiltakene tilpasses situasjonen i markedet, og at bankene får rom for å utøve godt bankhåndverk, sier Kreutzer, ifølge pressemeldingen.
– Kanskje den beste nyheten for norsk økonomi nå
Finans Norge påpeker at utviklingen hos Norges handelspartnerne er avgjørende for norsk økonomi og norske husholdninger. Nå synes det som om veksten i EU er tiltagende, noe som bidrar til at fremtidstroen i EU øker, mener Finans Norge.
Ifølge forventningbarometeret er det snart like mange optimister som pessimister i EU, og man må 16 år tilbake i tid for å finne lignende tall, ifølge Finans Norge.
– Dette er kanskje den beste nyheten for norsk økonomi nå. Det kan bidra positivt til veksten i norsk økonomi, sier Kreutzer.
Høyt spareønske
Ønske om sparing, enten i form av å nedbetale gjeld eller spare på annen måte, fikk et løft etter finanskrisen i 2008. Fra begynnelsen av 2014 ble dette løftet ytterlige opp et nivå, viser tallene i Forventningsbarometeret.
Norske husholdninger har siden ligget på dette nivået.
– Selv om Norges Banks siste rapport om finansiell stabilitet viser at en andel av norske husholdninger har en gjeldsbyrde som gjør dem utsatt for endringer i norsk eller egen økonomi, viser Forventningsbarometeret at det store flertallet har god kontroll på sin egen økonomi og kan opprettholde forbruket. Det er viktig fordi privat forbruk utgjør om lag halvparten av samlet økonomisk aktivitet i Fastlands-Norge, sier Kreutzer.
Han mener privat forbruk kan være en stabiliserende faktor hvis et ytterlige fall i boligmarkedet fører til en mer negativ stemning i husholdningene utover i 2018.
– Men dersom husholdningene opplever boligprisfallet for stort, kan de stramme inn på forbruket og vi vil få en negativ spiral som ikke er god for norsk økonomi. Her gjelder det å balansere tiltakene, og vårt råd til finansministeren er å vurdere nøye om det er behov for så strenge boliglånsretningslinjer som vi har i dag i pressområdene, sier Kreutzer.(Vilkår)
