Inflasjonen har bitt seg fast på høye nivåer i USA og verden for øvrig. Torsdag ettermiddag kom amerikanske inflasjonstall for september, og som i tidligere måneder i år var det knyttet stor spenning til slippet.
Totalinflasjon endte på 8,2 prosent, mot ventede 8,1 prosent. Kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi- og matvarer, var ventet å øke til 6,5 prosent, men endte på 6,6 prosent.
Wall Street falt kraftig i førhandelen etter at tallene ble kjent, og markedsrentene steg. Den amerikanske tiåringen, som er renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, bikket fire prosent. Toårsrenten, som er særlig sensitiv for endringer i forventninger til sentralbankens pengepolitikk, stiger kraftig til 4,5 prosent.
Da den ordinære handelen på Wall Street åpnet 15.30, falt de ledende indeksene kraftig. Det tok derimot ikke lang tid før nøkkelindeksene gjorde en helomvending.
Allerede i forkant av inflasjonstallene var det priset inn nær hundre prosent sannsynlighet for nok en «trippelheving» på 0,75 prosentpoeng i november, og inflasjonstallene fjernet all tvil.
– Markedet reagerer ganske forutsigbart med tanke på den negative overraskelsen. Det er spikeren i kisten for dem som håpet på noe annet enn en heving på 0,75 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken, sier Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand.
Det vanlige er at sentralbankene hever med 0,25 prosent av gangen, men en løpende løpsk inflasjon – som av Fed-sjef Jerome Powell og andre sentralbanktopper lenge ble kalt midlertidig – har gitt sentralbankene hastverk.
– Jeg tror ikke sentralbanken vil bli mer «haukaktig» enn den er nå. Kjerneinflasjonen var urovekkende, men vi ser mange tegn til at inflasjonen skal falle fremover i USA. Leveringstidene bedres, fraktratene faller, og baseeffektene vil sørge for lavere årsvekst neste år, sier Chen, med henvisning til at inflasjonen i 2023 vil måles mot et allerede høyt utgangspunkt.
Chen tror likevel at renten vil måtte holdes høyt, og tror ikke på rentekutt neste år.
– Rentemarkedet venter et kutt i andre halvår 2023, men jeg mener det er prematurt, sier han.
«På vår regning»
Månedsendringen i totalinflasjonen, altså fra august til september, var på 0,4 prosent, mot ventede 0,3 prosent. Harald Magnus Andreassen påpeker at inflasjonstallene svinger mye, og vil ikke legge for stor vekt på små, kortsiktige endringer.
– Når det er sagt, er det klart folk blir bekymret når inflasjonen overrasker på oppsiden. Vi ser nå også at sentralbanken ikke bare skylder på tilbudssideproblemer, sier Andreassen.
Sjeføkonomen sikter til fortellingen om at det er problemer i forsyningskjedene, og ikke sentralbankenes ekspansive pengepolitikk, som er hovedårsaken til at vi nå har skyhøy inflasjon i Vesten.
– Tilbudssideproblemene har vært overdrevne hele veien. Realiteten er at vi aldri har fraktet så mye under pandemien, aldri importert så mye som under pandemien, og at Kina har vært helt gnistrende på eksporten.
Andreassen er klar på at krigen i Ukraina har skapt ytterligere prispress, men mener at inflasjonen i bunn og grunn skyldes en altfor ekspansiv finans- og pengepolitikk i møte med koronaviruset.
– Inflasjonen er et problem sentralbankene selv har skapt, og som sentralbankene nå må løse. På vår regning, sier Andreassen.
Renteforventningene skrus opp
Utover forventningene om nok en trippelheving i november, som i så fall vil bli den fjerde på rad i sitt slag, priser rentemarkedet etter dagens inflasjonstall også inn 60 prosent sannsynlighet for 0,75 prosentpoeng i desember. Ytterligere to trippelhevinger vil innebære en styringsrente på nær 4,75 prosent ved utgangen av året, enda høyere enn det Fed-medlemmene selv har signalisert.
Rentehevingssyklusen til Fed er den mest fremtunge man har sett på flere tiår. Frykten er at de aggressive renteøkningene vil sende verdens viktigste økonomi inn i en dyp og langvarig resesjon. Mange Fed-medlemmer mener imidlertid at kostnaden av å gjøre for lite i inflasjonskampen er større enn kostnaden av å gjøre for mye, ifølge referatet fra forrige rentemøte, som ble publisert onsdag kveld norsk tid.
Selv om mye tyder på en svekket økonomi, er arbeidsmarkedet i USA fortsatt råsterkt. Arbeidsledigheten er på 3,5 prosent, som er det laveste på fem tiår, mens det fortsatt er høy etterspørsel etter arbeidskraft. Fed er selv forberedt på å måtte øke arbeidsledigheten noe for å dempe lønns- og prispresset. I september anslo Fed at arbeidsledigheten ville øke til 4,4 prosent innen utgangen av 2023.
– Det er det stramme arbeidsmarkedet Fed og kapitalmarkedene sliter med. At inflasjonen er høy på grunn av energipriser og baseeffekter er ikke det største problemet. Jeg tror imidlertid ikke på en kraftig økning i arbeidsledigheten det neste halvåret, og mener markedet priser inn for høy sannsynlighet for resesjon i USA på kort sikt, sier Chen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.