Det amerikanske aksjemarkedet fikk et solid løft denne uken med alle de tre toneangivende indeksene i pluss.

Den brede aksjeindeksen S&P 500, som typisk er den viktigste indikatoren på hvordan aksjemarkedet i USA gjør det, hadde sin beste uke siden februar og steg med 2,7 prosent.

Dow Jones, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, fikk sin største oppgang siden mars og endte opp 3,4 prosent. Teknologiindeksen Nasdaq Composite avsluttet uken med en oppgang på 2,4 prosent.

Aksjemarkedet virker å ha lagt bak seg signalene fra den amerikanske sentralbanken Fed i forgående uke om rentehevinger i 2023 – ett år tidligere enn ventet.

Ujevn jobbvekst

Nå rettes oppmerksomheten mot de amerikanske sysselsettingstallene for juni som kommer fredag, de såkalte «nonfarm payrolls». Ifølge analyseselskapet Dow Jones, er konsensus blant økonomene at det ble skapt 683.000 nye jobber utenfor landbruket i juni, hvilket vil sende arbeidsledigheten ned fra 5,8 til 5,7 prosent.

– Det har vært litt ujevnt tempo i forbedringen av det amerikanske arbeidsmarkedet det siste året. Det har vært et stort spørsmål om arbeidsmarkedet er strammere enn det man hadde trodd, sier investeringsstrateg Halfdan Grangård i Handelsbanken.

Investeringsstrateg Halfdan Grangård i Handelsbanken mener det er viktig å vurdere utviklingen over tid.
Investeringsstrateg Halfdan Grangård i Handelsbanken mener det er viktig å vurdere utviklingen over tid. (Foto: Bård Gudim/Handelsbanken)

I april var jobbveksten svært skuffende, da det kun ble skapt 278.000 jobber mot ventede én million. Også i mai skuffet tallene – det var ventet 671.000 nye jobber, men ble bare skapt 559.00.

De amerikanske sysselsettingstallene omtales ofte som «månedens viktigste tall», da de gir en indikasjon på hvordan det står til i verdens viktigste økonomi. Tallene følges tett av den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), og derfor også av finansmarkeder over hele verden.

– Et avvik en måned sier ganske lite

Grangård synes er det vanskelig å vurdere om konsensusestimatet på 683.000 nye jobber vil være mer treffsikkert denne gangen enn det har vist seg å være tidligere.

– Det er såpass store svinger på både etterspørsel og tilbudssiden nå i gjenåpningsfasen, sier Grangård.

Skulle sysselsettingstallene igjen skuffe vil det kunne slå ut negativt for aksjemarkedet.

– Det som blir viktigere er å vurdere dette over litt tid. Et avvik en måned sier ganske lite om man har feilvurdert stramheten i arbeidsmarkedet, sier Grangård.

Han peker samtidig på det store uromomentet: at den høye inflasjonen man har sett den siste tiden vil bite seg fast også etter at økonomien og samfunnet er helt gjenåpnet. Da kan sentralbanken bli nødt for å sette opp styringsrenten i et forsøk på å dempe prisveksten.

Dette er det du bør vite om inflasjon
Finansredaktør i DN Terje Erikstad forteller deg det du trenger å vite om inflasjon.
01:23
Publisert:

– Markedet er usikkert på om hele inflasjonsbildet kan ryke og det kan føre til at Fed må agere raskere enn det egentlig skulle ønske. Den vil gjerne vente til arbeidsmarkedet er mye mer normalisert enn det er nå, sier Grangård og viser til at sentralbanken ønsker full sysselsetting før rentene blir satt opp.

Skrekkscenarioet er såkalt stagflasjon, der den økonomiske veksten faller og arbeidsledigheten stiger, kombinert med høy inflasjon. Grangård anser likevel dette som lite sannsynlig.

Fredag kom inflasjonstall som viste den største prisveksten i USA på nesten 30 år. Konsumdeflatoren PCE («personal consumption expenditure») omtales som den amerikanske sentralbankens foretrukne mål på den underliggende inflasjonen. Kjerne-PCE, som utelater mat og energipriser, vokste med 3,4 prosent på årsbasis i mai – den største veksten siden 1992, ifølge CNBC.

Hindringer har dempet jobbveksten

Makroøkonom Elisabeth Kopelman, som har ansvaret for amerikansk økonomi i SEB, peker på at det er stor usikkerhet omkring de amerikanske sysselsettingstallene.

– Vi vet at det er veldig stor etterspørsel etter arbeidskraft i USA og at selskapene rapporterer om problemer med å fylle stillinger, sier Kopelman.

Ifølge Kopelman har flere hindringer vært med på å dempe jobbveksten de siste månedene, deriblant frykten for koronaviruset og sjenerøse støtteordninger til arbeidsledige og permitterte. Nærmere halvpartene av delstatene har nå fjernet den føderale arbeidsledighetstrygden på 300 dollar i uken som har kommet på toppen av hva delstatene betaler ut.

Makroøkonom Elisabeth Kopelman i SEB venter at jobbveksten vil akselerere i tiden fremover tross relativt skuffende sysselsettingstall i april og mai.
Makroøkonom Elisabeth Kopelman i SEB venter at jobbveksten vil akselerere i tiden fremover tross relativt skuffende sysselsettingstall i april og mai. (Foto: SEB)

SEB venter et sysselsettingstall på 750.000 nye jobber i juni, som er noe over konsensusestimatet 683.000.

– Vi kommer ikke til å få de tallene vi hadde håpet på tidligere i år, sier Kopelman og viser til at forventningene til jobbveksten var veldig store på vårparten.

Forhandlinger om infrastrukturpakke

I tillegg til oppmerksomheten på inflasjonen, peker Kopelman på at det blir interessant å følge den videre fremdriften i forhandlingene om infrastrukturpakken. Republikanske og demokratiske senatorer inngikk torsdag et kompromiss om en pakke på 1200 milliarder dollar de neste årene til infrastrukturprosjekter. Av disse skal 579 milliarder dollar være nye midler.

I motsetning til krisepakkene som var utelukkende gjeldsfinansiert, må infrastrukturpakken finansieres på budsjettene de neste årene. Selv om Biden har inngått en avtale med en tverrpolitisk gruppe av senatorer, må den fortsatt behandles i Kongressen.

– Selv om man har gjort fremskritt, er det fortsatt uklart hva man kommer til å lande på, sier Kopelman.

NTB skriver at mye av det som var i demokratenes opprinnelige pakke, inkludert midler til det grønne skiftet og skatteøkninger, satser Biden på å få gjennom senere, om nødvendig uten republikansk støtte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.