Det var en historisk beslutning da daværende sentralbanksjef Øystein Olsen stilte seg foran kameraene i starten av mai 2020.
Styringsrenten i Norge ble satt ned til null prosent for første gang noensinne. Bakteppet var en verdensomspennende krise i form av koronapandemien. Forsyningskjeder ble plutselig og alvorlig forstyrret som følge av nedstengninger i viktige havnebyer, og flere av verdens viktigste økonomier ble satt under sterkt press.
Her hjemme kom nullrentebeslutningen knappe to måneder etter den første nedstengningen i mars 2020. Ikke før i september i fjor skulle Norges Bank sette opp renten igjen, et håpefullt tegn på at pandemien kunne glemmes for godt – i alle fall fra et makroøkonomisk perspektiv.
Siden den gang har renten blitt satt opp to ganger til. Rentebanen som ble lagt frem i mars indikerer at renten blir satt opp ytterligere tre ganger i år – som innebærer at styringsrenten vil ligge på 1,5 prosent ved utgangen av 2022.
Det tror ikke Handelsbanken Capital Markets er nok.
Rentetoppen ikke nådd
I en fersk konjunkturrapport skriver økonomene i banken at Norges Bank har «foretatt en markert oppjustering av renteprognosene, og (at) de nå er mer i tråd med våre egne vurderinger».
«Vår bedømmelse er at norsk økonomi befinner seg i en høykonjunktur, samtidig som krigen forsterker inflasjonspresset i økonomien. Kjerneinflasjonen vil trolig presses stadig lenger over inflasjonsmålet. Gitt dette bakteppet, ser vi for oss at Norges Bank vil heve renten systematisk videre til 2,25 prosent», heter det i rapporten.
Handelsbanken mener det er «overveiende sannsynlighet» for at sentralbanken får styringsrenten opp til 1,75 prosent innen året er omme.
Det vil i så fall innebære fire i stedet for tre rentehevinger til i år, da Norges Bank typisk endrer renten med 0,25 prosentpoeng av gangen.
Det kan ifølge sjeføkonom Marius Hov i Handelsbanken skje ved at sentralbanken hever renten på det mellomliggende rentemøtet i august, eller klinker til med en dobbelheving i september.
Dersom sistnevnte skulle skje, vil det bli første gangen på 20 år at Norges Bank hever renten med 0,5 prosentpoeng.
«Krever» ekstra heving
Sjeføkonom Marius Hov i Handelsbanken begrunner anslaget med at påslagene i pengemarkedsrentene er lavere enn Norges Bank har anslått, og mener dette nærmest krever en ekstra renteheving fra sentralbanken – for at utlånsrentene skal øke så mye som Norges Bank ønsker.
Pengemarkedspåslaget er differansen mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten, som er renten på lån mellom bankene. Siden mars har pengemarkedsrenten Nibor, som er avgjørende for hvilke renter bankene tilbyr boliglånskunder, steget mindre enn Norges Bank har anslått.
«For pengepolitikken kan dette bety at Norges Bank må heve renten ytterligere, nettopp for å oppnå det ønskede rentenivået ut til publikum», heter det i rapporten fra Handelsbanken.
Samtidig trekker Hov frem at lønns- og prisveksten kan bli høyere enn Norges Bank har sett for seg – og at også dette kan tale for en ekstra heving i år.
Handelsbanken legger til grunn at styringsrenten skal opp til 2,25 prosent neste år, og at toppen da vil være nådd. Norges Bank har tidligere indikert at den tror på en rentetopp på 2,5 prosent.
«Forskjellen mellom våre og Norges Banks prognoser, kan da oppsummeres med at vi tror den kortsiktige renteoppgangen blir enda litt brattere. Men at rentetoppen samtidig nås litt tidligere, og på et litt lavere nivå enn Norges Bank har varslet», skriver Handelsbanken i rapporten.
DNB Markets tror på sin side på tre rentehevinger til i 2022 og en styringsrente på 2,5 prosent innen utgangen av 2023, slik Norges Bank selv har signalisert.
Høyere kjerneinflasjon
I den ferske konjunkturrapporten blir det naturlig nok viet mye plass til krigen i Ukraina og hva slags konsekvenser det vil få for norsk økonomi. Konflikten fører til lavere global vekst og bidrar samtidig til et forsterket prispress, skriver Handelsbankens økonomer.
Kinas nullsmittepolitikk gir også brems i økonomisk aktivitet og sørger for nye forstyrrelser i de globale verdikjedene. Handelsbanken skriver at et av de mest synlige utslagene har vært den dramatiske oppgangen i energi- og matvarepriser, noe økonomene ikke tror vil falle de neste månedene.
Handelsbanken tror at kjerneinflasjonen, altså prisveksten utenom energi og avgiftsendringer, vil stige til opp mot 3,5 prosent i andre halvår, mot et nåværende nivå på 2,6 prosent.
«Gitt at kapasitets- og lønnspresset i norsk økonomi ventes å være forholdsvis høyt, ser vi for oss at kjerneinflasjonen ikke vil falle helt ned igjen til målet. Trolig vil kjerneinflasjonen holde seg rundt 2,25 til 2,5 prosent selv mot utgangen av prognoseperioden», heter det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.