Dagen før Norges Banks rentebeslutning legger økonomene i Handelsbanken frem en prognoserapport.
Det tegnes et bilde av mørke utsikter og høyere renter. Økonomene tror en såkalt myk landing ikke lenger er en mulighet. Med myk landing menes det at sentralbankene klarer å bremse inflasjonen, uten at det fører til en økonomisk tilbakegang.
– Sentralbankene kjemper en knallhard kamp mot den skyhøye inflasjonen, heter det i rapporten, som er utarbeidet av sjeføkonom Marius Gonsholt Hov, rente- og valutastrateg Nils Kristian Knudsen og seniorøkonom Sara Midtgaard.
– Vi kan vanskelig se at dette vil ende med en myk landing, og ser heller for oss resesjon blant flere av Norges viktigste handelspartnere. Her hjemme vil Norges Bank fortsette å heve styringsrenten, og vi tror nå på en rentetopp på 3,25 prosent, skriver økonomene.
Rapporten kommer også i forkant av det som er ventet å bli nok en renteheving på 0,75 prosentpoeng fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, og dagen etter at den svenske sentralbanken Riksbanken klinket til med det største rentehoppet på nesten 30 år.
Nær sagt verden over skal den skyhøye prisveksten stagges, og rentene er sentralbankenes viktigste våpen.
Tror på styringsrente på over tre prosent
Få ting, utenom krigen i Ukraina, energikrisen og en tidligere monark, har fått like mye oppmerksomhet i 2022 som inflasjon. Verden over kjemper sentralbankene en innbitt kamp for å få prisveksten ned mot sine mål.
Her hjemme viste SSB-tall for august en totalinflasjon på 6,5 prosent, og en kjerneinflasjon, prisvekst ekskludert strøm og avgiftsendringer, på 4,7 prosent.
Handelsbanken tror at kjerneinflasjonen mot slutten av året vil komme ned til 3,7 prosent, og venter en totalinflasjon på 5,5 prosent i 2022. Ikke før i 2024 tror økonomene at prisveksten skal komme ned på målet på to prosent.
Derfor ser Handelsbanken for seg en styringsrente på 2,75 prosent innen 2022 er omme, og en rentetopp på 3,25 prosent frem mot sommeren neste år. Disse prognosene er identiske med Nordea Markets' anslag, og noe høyere enn hva Norges Bank anslo da den la frem den siste pengepolitiske rapporten i sommer.
– Videre fremover ser vi for oss at renten blir liggende på nettopp dette nivået i overskuelig fremtid. Dette er godt over et såkalt nøytralt nivå, men det er trolig det som trengs for å bringe etterspørselen i økonomien mer i balanse med produksjonskapasiteten. Dette er igjen en viktig forutsetning for å få dempet inflasjonspresset i norsk økonomi, skriver økonomene i rapporten.
Press i økonomien
Før torsdagens rentebeslutning ligger styringsrenten i Norge på 1,75 prosent, noe som er det høyeste nivået siden 2011. Dersom Handelsbanken får rett i sine prognoser vil det innebære en rekke rentehevinger på de kommende møtene i månedene fremover.
Oppsummert mener økonomene i Handelsbanken at det er et betydelig press i norsk økonomi, og peker blant annet på den svært lave arbeidsledigheten, kombinert med en brems i produktivitet og stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Et lignende bilde ble også synlig da Norges Bank la frem sin Regionalt nettverk-rapport tidligere i september. Bedriftene oppga da at de tror at pris- og kostnadsveksten, samt høyere renter, vil bidra til at aktiviteten faller litt det neste halve året. Det er fortsatt mange bedrifter som begrenses av kapasitetsproblemer, men andelen er lavere enn i mai. Nesten halvparten av bedriftene sliter med å få tak i arbeidskraft, fremgikk det.
– Kombinasjonen av lav arbeidsledighet, og høy yrkesdeltagelse, innebærer at sysselsettingsandelen nå er på nivåer vi kun ser under markerte høykonjunkturer i norsk økonomi. Men samtidig er vekstutsiktene klart forverret. Kombinasjonen av høy inflasjon og stadig stigende renter vil trolig føre til et fall i forbruket fremover. Nedgangen kan allerede ha startet. Det vil i så fall kunne dra økonomien med seg, skriver Handelsbanken.
Tror på boligprisfall – men ikke et krakk
I likhet med sine kolleger i Nordea Markets, som kom med sin prognoserapport tidligere i september, tror Handelsbanken også at rentehevingene vil begynne å bite i større grad.
Meglerhuset ser for seg et boligprisfall på tre prosent neste år, etterfulgt av et fall på to prosent i 2024. Det spås imidlertid ikke et krakk, blant annet på grunn av økt reallønnsvekst neste år, i tillegg til fortsatte begrensninger på tilbudssiden.
Utsiktene til høyere styringsrente, som igjen vil drive opp bankenes rente på boliglån, vil uansett kunne føre til langt større kostnader for Ola og Kari Nordmann. Dessuten har rentenivået lenge ligget på historisk lave nivåer, en periode som snart er ved veis ende.
Dersom styringsrenten når 3,25 prosent frem mot sommeren neste år vil det tilsi at boliglånsrenten kan stige til mellom 4,5 og 4,75 prosent.
– Som følge av den bratte renteoppgangen ser vi nå for oss et større fall i boligprisene de nærmeste årene. Men vi er langt unna å spå et krakk. Det er nemlig flere forhold som vil kunne begrense nedgangen i de nominelle boligprisene. På litt lengre sikt ser vi også for oss at noen av de drivkreftene som har gitt ekstra stimulans til boligprisene de siste årene, nå er i ferd med å snu, heter det.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.