Sjelden har det vært knyttet større spenning til et rentemøte enn da Norges Bank la frem rentebeslutningen på forrige møte i september. Et samlet rentepanel av landets fremste økonomer hadde et tydelig budskap til sentralbanksjef Øystein Olsen i forkant av møtet: «Ikke rør renten!».

Men Olsen talte dem midt imot, og økte styringsrenten fra 1,25 til 1,5 prosent. Det er ikke Handelsbanken fornøyd med. I en konjunkturrapport, som ble lagt frem tirsdag kveld, skriver storbanken at Norges Bank må la renten ligge.

– Etter vårt syn er det vanskelig å få tak på hvorfor Norges Bank valgte å sette opp renten nå. Riktignok har kronekursen svekket seg, noe som isolert sett bidrar til at eksportveksten og inflasjonen trekkes opp, men samtidig er norsk økonomi ved en konjunkturtopp, og globale risikoforhold gjør utsiktene svært vanskelige å spå, skriver banken.

Etter sentralbankens avgjørelse spår Handelsbanken at styringsrenten vil ligge på 1,5 prosent de to nærmeste årene, men tror at en hard brexit kan få Olsen til å kutte den igjen. Én ting er de sikre på: Norge trenger ikke flere rentehevinger.

– Det er nok nå, står det i rapporten.

Fallende oljeinvesteringer

Handelsbankens konjunkturrapport tar for seg både hvordan den geopolitiske usikkerheten, en hard brexit, og en oljeboom som går mot slutten vil påvirke norsk økonomi.

Det har lenge hersket global uro på grunn av handelskrigen mellom USA og Kina, konflikten mellom USA og Iran, og usikkerheten rundt brexit. Handelsbanken skriver i rapporten at denne tynger aktiviteten i økonomien, og selv om sentralbanker gjør det de kan for å skape økonomisk vekst, så mangler de pengepolitisk ammunisjon.

– Likevel tror vi altså vi vil unngå en global resesjon. Dette skyldes blant annet proaktive sentralbanker, som med et begrenset pengepolitisk arsenal, gjør hva de kan for å motvirke en økonomisk nedtur.

Ifølge Handelsbanken ligger veksten i fastlandsøkonomien i Norge an til å øke 2,6 prosent, mot en vekst på 2,2 prosent i fjor. Neste år tror økonomene i banken at veksten vil dabbe av på grunn av fallende oljeinvesteringer.

– Petroleumsinvesteringene har sørget for solid mervekst i norsk økonomi i 2019, men vil avta igjen de nærmeste årene. Store investeringsprosjekter ferdigstilles og erstattes ikke av nye prosjekter i samme størrelsesorden. Videre ser vi nå tydeligere tegn på at den globale avmatningen har begynt å prege utsiktene også her hjemme. Vekstoppgangen i norsk økonomi er over for denne gang, står det i rapporten.

Svakere krone

De siste årene har den norske kronen svekket seg kraftig. Til tross for god fart i norsk økonomi de siste årene, tror Handelsbanken at den bare vil svekke seg ytterligere.

– Varig lave råvarepriser har bidratt til å holde kronen svak de siste årene til tross for at rentene her hjemme har holdt seg bedre oppe enn internasjonalt. De siste årene har særlig risikoappetitten blant globale investorer vært førende for kronekursen. Fremover venter vi at fortsatt nedbremsing av den internasjonale, og etter hvert den norske økonomien, vil svekke kronen målt mot euro.

I dag koster én euro 10,04 norske kroner. Handelsbanken tror den vil trekke mot 10,20 kroner før årsskiftet, før kronen styrker seg første kvartal neste år.

– Deretter venter vi at en svakere global konjunktur og en markert nedbremsing i den økonomiske veksten her hjemme, vil føre til at euro/kronekursen trekker mot 10,30 for så å holde seg der mot slutten av prognosehorisonten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.