Veksten i norsk økonomi ligger fortsatt over gjennomsnittet, men tallene for desember viser at den har avtatt noe, ifølge sanntidsindeksen FNI (Financial News Index) som ble publisert mandag.

Indeksen gir en daglig, løpende måling av veksten basert på nyhetsartikler i norske medier, men resultatene offentliggjøres én gang i måneden. Indeksen ble sist oppdatert 31. desember. Målingen er utviklet av Camp-senteret ved Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med Retriever.

Ideen bak indeksen er at jo mer et tema omtales, desto mer sentralt er det for den økonomiske utviklingen

– Usikkerhet knyttet til boligmarkedet

Professor Hilde C. Bjørnland, som leder Camp-senteret ved Handelshøyskolen BI, understreker at det er særlig temaet «oppstartsbedrifter» som har trukket indeksen opp den siste tiden. «Turisme» bidrar også positivt, men ikke like mye som før.

Tema som «varehandel» og «pengepolitikk» drar indeksen ned. «Oljeservice» bidrar også negativt, men i mindre grad enn tidligere.

– Den avtagende veksten i desember kan reflektere den todelingen vi ser der det er mye som går bra, samtidig som det er en økt usikkerhet knyttet til boligmarkedet, som kan ha preget nyhetene, sier Bjørnland til DN.

Sterkeste vekst siden årene før finanskrisen

Fjoråret sett gjennom ett viser derimot sterk vekst.

– 2017 var et godt år, og indeksen har vist tiltagende vekst langt over gjennomsnittet hele høsten. Indeksen har ikke hatt så god vekst gjennom hele året siden årene før finanskrisen, forteller BI-professoren.

Den avtagende veksten i desember kan ifølge Bjørnland bety starten på en mer normal vekstperiode.

– Det er for tidlig å konkludere, men hvis nedgangen vedvarer inn i januar må vi forvente en mer gjennomsnittlig vekst, sier hun.

Måler daglig bnp-utvikling

Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (bnp). Mens den offisielle bnp-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i bnp daglig.

Metoden bak indeksen er basert på et rammeverk som forskerne Vegard Larsen og Leif Anders Thorsrud har utviklet. De to arbeider både ved Handelshøyskolen BI og i Norges Bank.

Metoden har vist spesielt god treffsikkerhet rundt viktige vendepunkt i konjunkturutviklingen. I forskningen har Thorsrud brukt rundt en halv million artikler fra Dagens Næringsliv i perioden fra 1988 frem til 2015. Totalt inneholder datasettet mer enn én milliard ord.

Gjennom forskningen har han blant annet vist at metoden som FNI-indeksen baserer seg på ville gitt inntil 15 prosent bedre treffsikkerhet i Norges Banks prognoser for bnp-veksten enn sentralbankens nåværende prognosemodell har gitt.

Thorsrud har også vist at SSBs publisering av første anslag på bnp-veksten kunne ha vært mer presise dersom de hadde benyttet seg av forskernes nyhetsmodell.

Unik måling

FNI-indeksen oppdateres kontinuerlig, men offentliggjøres månedlig basis.

Den har visse likhetstrekk med internasjonale målinger, som for eksempel GDP Now fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserves Atlanta-distrikt.

Den norske varianten er imidlertid unik på flere måter: Den er den første i sitt slag som er basert på omfattende tekstanalyser og det finnes heller ingen lignende indikatorer for norsk økonomi fra før av.

Modellen som indeksen er basert på er blitt matet med daglige nyhetsartikler helt tilbake til 1990.

De mer enn 27 årene med historikk viser at den løpende indeksen klarer å fange opp endringer i konjunkturforløpet i sanntid.

Modellen er satt opp til å fange opp de 80 mest omtalte temaene som til enhver tid viser seg å ha relevans for den økonomiske aktiviteten. Tekstanalysen fanger også opp om temaet er satt i en positiv eller negativ sammenheng.(Vilkår)

Derfor vil ikke Giske innrømme at Støre ba ham gå
Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i DN, kommenterer kampen om sannheten, som har oppstått etter at Trond Giske trakk seg som Arbeiderpartiets nestleder.
01:48
Publisert: