– Jeg husker at da jeg var her forrige gang var det fortsatt et underskudd på boliger. Når jeg ser byggeaktiviteten nå, er det blendende. Det er virkelig utrolig.
Harvard-professor Kenneth Rogoff er tilbake igjen i Oslo, temmelig nøyaktig fem år siden han var her forrige gang. I løpet av de få timene han har tilbrakt i landet er det altså byggeaktiviteten i hovedstaden som har gjort størst inntrykk på den profilerte samfunnsøkonomen.
Onsdag er Rogoff blant foredragsholderne på Skagenfondenes nyttårskonferanse i Oslo.
– Noe man bør se på
Fra desember 2015 til desember 2016 steg boligprisene med hele 23 prosent i hovedstaden. På landsbasis var prisene nær 13 prosent høyere enn i desember året før.
Rogoff understreker at han ikke har inngående kunnskap om det norske boligmarkedet og at han derfor er varsom med å trekke noen konklusjoner om utviklingen.
– Mye av sårbarheten avhenger av reguleringene, sier professoren.
Rogoff mener ett av spørsmålene helt klart er hvor mye oppmerksomhet sentralbanken skal rette mot utviklingen i boligmarkedet.
– Jeg ser at den er oppmerksom på det og jeg er enig i at dette er noe man bør se på.
Indikator for finanskrise
I desember pekte Norges Bank nettopp på farene som boligprisveksten og gjeldsoppbygging i husholdningene utgjør for det finansielle systemet i Norge. Selv om en rekke andre faktorer isolert sett tilsa lavere rente, valgte sentralbanken å holde renten uendret: «En enda lavere styringsrente øker risikoen for at veksten i boligpriser og gjeld skyter ytterligere fart», skrev hovedstyret i sin begrunnelse for beslutningen.
Rogoff, som i årene etter finanskrisen har fått mye oppmerksomhet for den omfattende forskningen han sammen med Harvard-kollega Carmen Reinhart har gjort på finanskriser, understreker at det er stor risiko knyttet til en slik gjeldsoppbygging.
– En gjeldsdrevet boligprisboble er en av de beste indikatorene for at man får en finanskrise. Men det er ikke en profeti med 100 prosent treffsikkerhet. Selv de beste indikatorene er svake. De har helt klart en gjeldsdrevet boligprisboble i Kina, men de har ikke hatt en kollaps ennå, sier Rogoff.
Han minner samtidig om at det slett ikke må ende med finanskrise for at konsekvensene skal bli alvorlige. Et fall i boligprisene kan i seg selv lede til økonomisk nedgang gjennom effektene det har på husholdningenes formue.
Tror rentene kan stige markert
Forklaringen på den kraftige boligprisveksten mange steder, inkludert Norge, ligger i renteutviklingen de siste årene, mener professoren. Og derfor kan nettopp renten utgjøre en risiko for lavere boligpriser fremover.
Rogoff viser til at valget av Donald Trump som president i USA kan markere et skifte i renteutviklingen globalt.
– Frem til Trump ble valgt falt globale renter. Også vurderingen av langsikte globale renter falt. Det har vært veldig bra for eiendeler med lang levetid, sier Rogoff.
– Det er ikke overraskende at boligprisene stiger overalt som en refleksjon av det. Og det er noe som er en sårbarhet. Jeg tror faktisk at rentene kan stige markert de neste årene. Ikke minst i USA vil de gjøre det, og sette press på globale renter, sier Rogoff. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
