2018 ble året for de store bevegelsene. Etter at svingningene hadde vært nesten fraværende i det amerikanske aksjemarkedet i flere år, kom den tilbake for fullt i år.

De amerikanske børsene har opplevd to korreksjoner – et fall på minst ti prosent – og den andre pågår fremdeles.

Også obligasjoner og råvarer har gitt negativ avkastning. Undersøkelser har vist at det aldri har vært så vanskelig å tjene penger som i 2018.

For mange hadde det vært bedre å ha pengene i madrassen – helst i form av dollar.

DN har spurt en rekke økonomer om hvilke grafer de kommer til å huske best fra 2018. Her er noen av svarene vi fikk:

30 år med fallende renter er over

Kanskje kommer 2018 til å gå inn i historiebøkene som rentenes år. Rentene i USA har stort sett falt sammenhengende de siste 30 årene, men nå er noe i ferd med å skje.

De siste årene har den amerikanske sentralbanken (Fed) begynt å heve renten, i et forsøk på å bringe den opp til et mer «normalt nivå».

Investorene har vært skeptiske, men mot slutten av 2017 og inn mot 2018 begynte de å forvente høyere renter fremover.

I løpet av året har amerikanske tiårsrenter brutt den «magiske grensen» på tre prosent, og de har steget til sitt høyeste nivå på syv år.

Denne renteoppgangen har vært helt sentral i begge børskorreksjonene på Wall Street.

Grafen bak strømprissjokket

Den andre grafen er noe de færreste vet om, men som de aller fleste nordmenn har fått merke på strømregningene i år.

Grafen viser hva det koster, innenfor EUs kvotesystem, å slippe ut et tonn med CO2.

Trodde du tørken og tomme vannmagasin var den eneste grunnen til at strømprisen har steget til rekordnivåer? Tro om igjen.

Plutselig har det blitt dyrt for europeiske kull- og gasskraftverk å slippe ut karbondioksid. Det har gjort at prisen på strøm i Europa – og dermed i Norden, har skutt i været.

I en årrekke har EUs kvotesystem vært ikke-fungerende, fordi prisen på kvotene var så lav. Fra og med nyttår skal EU begynne å fjerne kvoter fra markedet. Redusert tilbud gjør at prisene har femdoblet seg.

«Fantastisk vekst»

De amerikanske selskapene har hatt et år som er verdt å minnes. I tredje kvartal i år leverte selskapene som utgjør indeksen S&P 500 en inntjeningsvekst på 28 prosent.

Det er den høyeste veksten på årevis, og det ser ikke ut som om den kommer til å bli gjentatt med det første heller. Til neste år venter markedet at veksten vil bli vesentlig lavere.

Situasjonen er ikke unik i USA.

Leif-Rune Rein i Nordea Wealth Management skriver på Twitter at innjeningsveksten har vært fantastisk også blant selskapene som utgjør den globale indeksen MSCI ACWI.

– Det blir nok dessverre lenge til vi igjen får to år på rad med over 15 prosent inntjeningsvekst, skriver Rein.

Sjefstrateg i Nordea Wealth Management,  Leif Rune Rein.
Sjefstrateg i Nordea Wealth Management, Leif Rune Rein. (Foto: Mikaela Berg)

Leder an i børskorreksjonen

Til tross for sterke tall fra selskapene, befinner det amerikanske aksjemarkedet seg midt inne i den verste børskorreksjonen på tre år.

Den teknologidominerte indeksen Nasdaq startet børsfallet i USA i oktober, og har ledet an i nedturen.

Før børsene åpnet på nyttårsaften var indeksen ned 19 prosent fra toppen som ble nådd i august. Enda verre var status i romjulen. På det verste var indeksen ned over 20 prosent fra toppen, noe som er den offisielle betegnelsen på at børsen er inne i en langvarig nedtur, et såkalt «bjørnemarked».

– Utviklingen har satt tonen i markedene over hele verden, skriver Paretos Karl Oscar Strøm på Twitter.

Ti år med pengeinnsprøyting er over

I etterkant av finanskrisen har sentralbanker verden over pøst på med penger i markedene i form av verdipapirkjøp.

Målet med disse ekstreme tiltakene har vært å få ned rentene.

Tiltakene har lykkes, og rentene har falt til rekordlave nivåer.

Samtidig som Federal Reserve har satt opp renten, har de også reversert verdipapirkjøpene. Samtidig har den europeiske sentralbanken redusert sine verdipapirkjøp.

Det gjorde at pengestrømmen fra sentralbankene i tredje kvartal i år ble negativ for første gang på en årrekke.

Svært mange økonomer trekker dette frem som en helt sentral forklaring for børsfallet som har pågått i fremvoksende markeder, Europa og USA i år.

Årets snakkis

I 2018 begynte noen makroøkonomer å hviske om inverterte rentekurver og økt fare for resesjon, det vil si en økonomisk nedtur.

Utover høsten har hviskingen blitt til roping, og i desember inverterte rentekurven delvis.

Rentekurven er elsket og hatet av økonomer, og debatten rundt hvorvidt dette er en god indikator på en resesjon, raser fremdeles.

Hvis du ikke er økonom eller nerd, skjønner du kanskje ikke hvorfor alle snakker om rentekurven. Frykt ikke, neste graf gir deg forklaringen.

En tidel fra resesjonsvarsel

Når rentekurven inverterer, betyr det at lange renter blir lavere enn de korte. Dette er svært uvanlig.

Grunnen til at svært mange følger med på dette, er at differansen mellom ti- og toårige amerikanske statsrenter er blitt negativ foran hver eneste av resesjonene i USA siden 50-tallet.

I midten av desember, da deler av rentekurven inverterte, var vi omtrent en tidel unna dette resesjonsvarselet.

Hvis en resesjon virkelig er på vei, vil trolig sentralbankene sette ned rentene når den økonomiske nedturen kommer. Når rentekurven blir negativ, tror markedet altså at rentene skal ned i fremtiden, trolig fordi det vil gå dårligere med økonomien.

Egentlig er det bare markedet som ser seg selv og sine forventninger for fremtiden i speilet.

Dramatisk oljeprisfall

På tampen av året skjedde det noe som i alle fall mange nordmenn kommer til å huske.

I løpet av noen få uker falt oljeprisen 30 dollar, fra over 85 dollar fatet, til rundt 55 dollar.

Før oljeprisfallet snakket «alle» analytikerne om når oljeprisen ville nå 100 dollar. Ingen varslet nedgangen.

De fleste mener prisfallet henger sammen med at sanksjonene mot Iran ikke var så effektive som først antatt, og at vekstutsiktene i verden har gått ned. Dermed har det samme skjedd med etterspørselen etter olje.

Dersom man ser på oljeprisen målt i norske kroner, som er mest relevant for inntjeningen til Norge og norske selskaper, ser fallet enda mer dramatisk ut.

Før det smalt var faktisk oljeprisen like høy som under oljefesten i 2012 og 2013. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se hva som skjedde da DN testet nye Gopro Hero 7
Gopro Hero7 er den nyeste utgaven av verdens mest populære aktivitetskamera. Vi har prøvekjørt toppmodellen Hero7 Black Edition for å se om det er verdt pengene å oppgradere.
01:55
Publisert: