Hver gang det legges frem et nytt forslag til nytt statsbudsjett, blir det snakk om tall. Både store tall og små tall.

Dette er DNs guide til de store tallene i statsbudsjettet før budsjettfremleggelsen mandag. De sentrale nøkkeltallene i regjeringens budsjettforslag blir kjent klokken åtte, mens hele budsjettet offentliggjøres klokken ti mandag formiddag.

Oljepengebruken

Når politikerne snakker om «oljepengebruk», handler det om hvor mye av utgiftene på budsjettet som dekkes av inntekter fra oljevirksomheten på norsk sokkel.

Grunnen til at det i det hele tatt snakkes om oljepenger er at staten gjennom de siste tiårene har hatt langt høyere inntekter fra olje- og gassvirksomheten enn det ville vært formålstjenlig eller forsvarlig å bruke over budsjettet.

På 1990-tallet ble det bestemt at pengene som ble til overs skulle bli plassert i et eget Oljefond. Det første innskuddet skjedde i 1996. Fem år senere, i 2001, vedtok Stortinget et rammeverk for hvordan oljeinntektene skulle disponeres i både nær og uoverskuelig fremtid.

Det leder oss til neste ord på listen:

Handlingsregelen

Handlingsregelen er en helt sentral del av rammeverket for bruken av oljeinntekter som ble vedtatt i 2001. Regelen er en rettesnor for hvor mye av oljeinntektene som kan brukes over statsbudsjettet hvert år.

Etter at regelen ble innført ble i prinsippet inntektene fra oljevirksomheten holdt utenfor selve statsbudsjettet og sendt rett i Oljefondet. I stedet la man til grunn at man bare kunne bruke av avkastningen i Oljefondet i budsjettet.

Handlingsregelen bygger på en antagelse om at den langsiktige realavkastningen i Oljefondet er tre prosent årlig, altså at fondets eiendeler vil øke med tre prosent i verdi hvert eneste år når man justerer for generell prisvekst og trekker fra forvaltningskostnader.

Dersom man i budsjettåret ikke bruker mer oljeinntekter enn tre prosent av verdiene i Oljefondet ved inngangen til det aktuelle året, vil man bare bruke av fondets avkastning og ikke av selve fondskapitalen. Hvis politikerne klarer å holde seg til denne regelen – og den gjennomsnittlige realavkastningen faktisk viser seg å bli på tre prosent eller mer – vil fondet kunne vare til evig tid.

Regelen er imidlertid fleksibel, og åpner for at det kan brukes mer enn tre prosent av fondsverdien i enkelte år, dersom det for eksempel er behov for det i forbindelse med økonomiske nedgangstider. Men det forutsetter at man bruker tilsvarende mindre i perioder med bedre utvikling i økonomien.

Neste punkt handler om hvordan man i budsjettet hvert år måler den faktiske bruken av oljeinntekter.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Hvor mye av oljeinntektene som faktisk brukes hvert år beregnes ved å ta utgangspunkt i alle statens inntekter utenom olje. Når man så trekker fra statens utgifter utenom utgifter til oljevirksomheten, kommer man frem til det «oljekorrigerte budsjettunderskuddet».

Budsjettet må imidlertid gjøres opp slik at det går helt i null. Andre land som har større utgifter enn inntekter, vil typisk måtte låne penger for å dekke inn underskuddet. Men der andre land ville økt statsgjelden, kan den norske staten altså bruke av avkastningen i Oljefondet.

Nivået på oljepengebruken bestemmes i stor grad av politikerne, men ikke fullt ut. Utviklingen i norsk økonomi er også med på å påvirke den faktiske bruken av oljeinntekter. I perioder hvor det går svakt i norsk økonomi vil for eksempel høyere utbetalinger til arbeidsledighetstrygd kunne føre til at utgiftene øker. Dermed vil det være behov for å bruke mer av oljeinntektene. Alternativt må man kutte ned på andre utgifter.

I gode tider vil behovet for å bruke av oljeinntektene bli mindre, siden for eksempel skatteinntektene typisk blir større fordi bedriftene tjener mer penger.

Derfor er det laget et eget mål som bedre fanger opp hvordan politikerne innretter oljepengebruken uavhengig av om det går bra eller dårlig i økonomien:

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

For å måle den såkalt underliggende bruken av oljeinntekter – altså hvor mye av bruken som skyldes beslutninger tatt av politikerne – beregnes det et strukturelt, oljekorrigert underskudd. Strukturelle endringer i oljepengebruken skjer som følge av endringer i innretningen av budsjettpolitikken, i motsetning til konjunkturelle endringer, som altså skyldes at økonomien går bedre eller dårligere.

Dette er begrunnelsen for at det er det strukturelle underskuddet som ligger til grunn for handlingsregelen. Man ser altså bort fra konjunkturelle endringer og andre forhold som gir høyere oljepengebruk i en periode, siden dette over tid vil bli oppveiet av lavere oljepengebruk i andre perioder.

Nivået på oljepengebruken som andel av Oljefondets verdi sier imidlertid ikke så mye om hvordan pengebruken påvirker utviklingen i norsk økonomi. Det gjør derimot det siste punktet på listen.

Budsjettimpulsen

Budsjettimpulsen er kanskje det aller viktigste tallet i statsbudsjettet. Den viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.

Budsjettimpulsen beregnes ved å se på hvor mye overføringene fra Oljefondet endres fra ett år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien.

Ved å se på den relative endringen, og ikke bare absolutt verdi i kroner og øre, kan man danne seg et bilde av hvordan pengebruken i seg selv bidrar til aktiviteten i økonomien.

En positiv budsjettimpuls indikerer dermed at oljepengebruken bidrar til økt aktivitet, mens en negativ impuls bidrar til det motsatte.

En nøytral budsjettimpuls betyr at pengebruken i seg selv hverken bidrar til høyere eller lavere aktivitet. I en slik situasjon kan likevel oljepengebruken øke i kroner og øre, siden det som regel er vekst i økonomien fra ett år til det neste. I slike tilfeller økes dermed pengebruken helt i takt med økningen i økonomien.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 7. oktober 2018 i forbindelse med statsbudsjettet 2019, men er oppdatert i oktober 2019 med ferske tall og grafer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.