En fersk oversikt utarbeidet av Norges Bank gir helt ny innsikt i gjeldssituasjonen i norske husholdninger.
Nordmenn er helt i verdenstoppen når det kommer til gjeld. Bare i Nederland og Danmark er gjeldsbelastningen høyere. Og norske husholdninger er tyngre lastet med gjeld enn noen gang tidligere.
Gjelden har økt i takt med oppgang i boligprisene. For å analysere utviklingen i gjeldsopptakene har Norges Banks forskere derfor undersøkt alle norske boligkjøp i årene fra 2009 til og med 2014 og koblet dem med inntektsstatistikk for samtlige norske husholdninger. Totalt inngår rundt en halv million boligtransaksjoner i datagrunnlaget i analysen.
Høyest i byene
Norges Banks nye gjeldsanalyse ble presentert i en kommentar-artikkel fra sentralbanken i forrige uke. Selv om den samlede gjeldsbelastningen i utgangspunktet er rekordhøy, viser undersøkelsen at det er store grupper flere steder i landet som har endt opp med svært høy gjeldsbelastning ved boligkjøp:
- Nær en av fire husholdninger (23 prosent) som kjøpte bolig i Oslo i løpet av 2014 hadde mer enn fem ganger brutto årsinntekt i gjeld.
- Det samme var tilfellet i storbyer som Trondheim (24 prosent), Stavanger (24 prosent) og Tromsø (23 prosent)
- I Bergen hadde en av fem (21 prosent) husholdninger som kjøpte bolig mer enn fem ganger inntekten i lån.
– Mer sårbar
– Det er ikke bare et Oslo-fenomen, konkluderer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. Hun peker på at analysen også viser at det i storbyene har vært en veldig tydelig trend i retning av at andelen boligkjøpere med høy gjeldsbelastning øker.
I Trondheim økte eksempelvis andelen boligkjøpere med gjeldsgrad over fem med 50 prosent fra 2009 til 2014, fra 16 til 24 prosent.
På landsbasis hadde 18 prosent av husholdningene som kjøpte bolig mer enn fem ganger årsinntekten i gjeld i 2014. Dette samsvarer godt med annen statistikk. Fjorårets boliglånsundersøkelse fra Finanstilsynet viste at 16 prosent av boligkjøperne på landsbasis hadde mer enn fem ganger inntekten i gjeld.
– En stor andel av norske boligkjøpere har tatt opp lån som er betydelig større enn inntektene. Det gjør at man er mer sårbar i en situasjon med renteoppgang eller hvis man mister jobben, minner Haugland om.
– Kan få betydelig effekt
Den nye boliglånsforskriften som trådte i kraft fra nyttår har som mål å begrense bankenes mulighet til å gi de mest risikoutsatte låntagerne for store lån. Ett av kravene i forskriften er nettopp at samlet gjeld ikke skal utgjøre mer enn fem ganger årsinntekten i husholdningene. Bankene har kun i svært begrenset grad mulighet til å gjøre unntak fra denne og andre regler i forskriften.
Haugland mener Norges Banks gjeldsanalyse viser at forskriften vil treffe mange potensielle låntagere.
– Den varsler at de retningslinjene som nå er innført kan få betydelig effekt, sier hun
– Vi har inne i våre anslag at nettopp denne forskriften skal bidra til å trekke boligprisene ned mot slutten av året. Dette støtter opp om det, sier Haugland.
Tidligere denne uken opplyste en rekke norske banker til DN at de nå sier nei til flere lånesøknader enn tidligere, nettopp på bakgrunn av den nye låneforskriften.
Har fått mer sikkerhet
Det er forskerne André Kallåk Anundsen og Sverre Mæhlum i Norges Bank som har gjennomført sentralbankens analyse av regionale forskjeller i boligpriser og gjeld. I tillegg til å se på gjeldsgraden, har forskerne også undersøkt utviklingen i boligkjøpernes gjeld i forhold til boligens verdi på kjøpstidspunktet.
– Vi finner at husholdninger som kjøpte bolig i 2014 hadde lavere gjeld i forhold til boligverdi enn de som kjøpte bolig i 2009. Det tyder på at boligkjøperne har fått mer sikkerhet bak sine låneopptak, skriver forskerne i kommentar-artikkelen.
De peker på at dette kan ha sammenheng med at de første boliglånsreglene med krav om egenkapital ble innført tilbake i 2010 og strammet ytterligere inn i 2011.
Anundsen og Mæhlum peker imidlertid også på at husholdningene er blitt mer sårbare siden gjeld i forhold til inntekt har økt i perioden.
– Det gjør boligkjøperne mer sårbare for renteøkninger og inntektsbortfall, skriver de.
– Taler mot å redusere renten
Norges Bank har ved gjentatte anledninger det siste året trukket frem at den høye gjelden i husholdningene fører til økt risiko for finansielle ubalanser.
– Høye gjeldsopptak gjør husholdningene mer sårbare. Det øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene frem i tid. Høy boligprisvekst og vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning tyder på at finansielle ubalanser fortsatt bygger seg opp, skrev Norges Bank i prognoserapporten Pengepolitisk rapport som ble lagt frem i forbindelse med offentliggjøringen av rentebeslutningen i mars.
Nettopp den høye gjelden og faren den skaper for finansielle ubalanser har ført til at sentralbanken ved de siste rentemøtene har holdt renten høyere enn den kanskje ellers ville ha gjort.
– En enda lavere styringsrente vil kunne føre til at veksten i boligpriser og gjeld skyter ytterligere fart og øke faren for en brå nedgang i etterspørselen frem i tid. Faren for en videre oppbygging av finansielle ubalanser og usikkerheten om virkningene av en lavere styringsrente taler mot å redusere renten nå, skrev Norges Bank i rapporten i mars.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
