For siste gang i 2022 trådte sentralbanksjef Ida Wolden Bache ut på gulvet i underetasjen i Norges Bank torsdag formiddag.
Julegaven fra sentralbanksjefen og den pengepolitiske komiteen var nok en renteheving – denne gangen på 0,25 prosentpoeng – som betyr at styringsrenten nå ligger på 2,75 prosent.
Igjen ble økningen tilskrevet den fortsatt høye prisveksten, som i november var på 6,5 prosent.
Norges Bank ser for seg at renten sannsynligvis skal videre opp i løpet av første kvartal neste år og mantraet er som det har vært de seneste månedene: Prisveksten må dempes.
– Økonomiprofessor Kjetil Storesletten mener vi burde ha en dobling av styringsrenten. Er det helt utenkelig?
– Basert på de utsiktene og det risikobildet vi ser, mener vi at en styringsrente på rundt tre prosent neste år gir en god avveining mellom de ulike hensynene i pengepolitikken og vil bidra til at prisveksten etter hvert avtar, sier Wolden Bache til DN.
Bom på bom
Sammen med rentebeskjeden torsdag formiddag kom også årets siste Pengepolitiske rapport, der Norges Bank legger frem ferske prognoser for økonomien fremover.
Rentebanen, som viser sentralbankens prognose for styringsrenten, er på kort sikt uendret fra den forrige rapporten i september. Norges Bank ser for seg en rentetopp på 3,11 prosent i midten av 2023, noe som ifølge Nordea Markets indikerer minst én økning til tre prosent, og deretter rundt 50 prosent sannsynlighet for nok en økning til 3,25 prosent.
Hva gjelder de ferske prognosene anslår sentralbanken at norsk økonomi, målt ved bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge, vil krympe neste år. Prognosene tilsier et bnp-fall på 0,1 prosent. Deretter anslår Norges Bank en bnp-vekst på 0,2 prosent og 1,4 prosent i henholdsvis 2024 og 2025.
Dersom sentralbankens prognoser slår til, står nordmenn overfor en liten reallønnsnedgang neste år. Inflasjonen ventes være 4,8 prosent, mens lønnsveksten ventes være 4,7 prosent.
Samtidig skal det nevnes at inflasjonen har utviklet seg høyere enn sentralbankens anslag forrige pengepolitiske rapport. Samtidig har registrert ledighet holdt seg lavere enn prognosene som ble lagt til grunn i september og boligprisene har falt mer enn det de forrige anslagene tilsa.
Særlig har det vist seg at Norges Banks inflasjonsanslag har vært langt under det som er blitt fasit i 2022. I Pengepolitisk rapport fra henholdsvis juni, september og nå desember, kom det erkjennelser om at prisveksten har vært høyere enn anslått i foregående rapport.
– Hva er grunnen til at dette har vist seg å være så vanskelig å treffe på?
– Norsk økonomi og global økonomi har vært utsatt for svært store forstyrrelser de siste årene. Vi kommer ut av en pandemi, vi har som følge av krigen i Ukraina fått svært høye energipriser og prisøkningene på enkelte varer og tjenester er mye større enn vi har sett historisk, sier Wolden Bache.
– Jeg tror mange vil være enig med oss i at det har vært spesielt krevende å anslå inflasjonsutviklingen de siste årene, legger hun til.
Omslaget i økonomien
Samtidig erkjente Wolden Bache og rentekomiteen at omslaget og nedturen i økonomien trolig vil bli litt sterkere enn hva som ble lagt til grunn i september. Den prognosen støttes av årets siste Regionalt Nettverk-rapport, der utsiktene var de svakeste som er målt siden januar 2009.
Rapporten viser at aktiviteten har avtatt gjennom høsten, og at bedriftene fremover venter kraftig pris- og kostnadsvekst. Sammen med høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor mener de det vil føre til lavere aktivitet gjennom vinteren. Rapporten er basert på intervjuer fra over 300 bedrifter, og er regnet som en av Norges Banks viktigste temperaturmålere når styringsrenten settes og for bankens økonomiske analyser.
– Hvor bekymret er du for at alle renteøkningene i år vil kjøre økonomien ut i grøften?
– Vi balanserer risikoen for å stramme til for mye på den ene siden og for lite på den andre siden. Strammer vi til for lite, risikerer vi at inflasjonen blir værende høy lenger og dermed større renteøkninger for å få ned inflasjonen. Strammer vi til for mye, kan økonomien bremse opp mer enn det som er nødvendig. Det ønsker vi å unngå.
En av grunnen til boligprisfall
I forkant av rentebeslutningen ga BI-professor Hilde Bjørnland Norges Bank skryt for å ha kommet tidsnok på ballen da renteøkningene først startet. I land som Sverige og USA har sentralbankene eksempelvis havnet bakpå, noe som kan være med på å forklare de kraftige enkelthevingene de siste månedene.
Hun var imidlertid klar på at Norges Bank trolig har undervurdert effekten av renteøkningen på boligprisene.
– De sa selv at de var overrasket over fallet, men at rentene har hatt overraskende effekt på boligprisene har vi sett før. Forskjellen var bare at da var det motsatt: en reduksjon i rentene som overraskende sendte boligprisene oppover, slik vi så under pandemien, sa Bjørnland.
Wolden Bache sier til DN torsdag at det som nå legges til grunn er «godt i tråd med det som finnes av andre empiriske analyser».
– De anslagene vi lager, er basert på våre beste vurderinger av sammenhengen mellom renter og boligpriser. Vi legger til grunn at høyere renter en av grunnene til at boligprisene nå faller, og vi venter at det vil falle videre fremover. Igjen understreker vi usikkerheten her også, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.