– Det var forhold siden rentemøtet i desember som har trukket i litt ulik retning. Og det var noen forhold som kunne tilsi å heve renten nå. Vi hadde signalisert at renten mest sannsynlig ville bli hevet i første kvartal, og det var særlig knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedet.

Det sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Torsdag kunne hun melde at styringsrenten vil holdes uendret på 2,75 prosent. Etter fem rentehopp på rappen holder sentralbanken styringsrenten i ro i denne omgang.

– Arbeidsmarkedet ser ut til å ha vært noe strammere enn tidligere anslått, og det igjen – med et fortsatt høyt press i norsk økonomi – kan bidra til å holde prisveksten oppe. Men det var også noen forhold knyttet til energiprisene og nasjonale prisimpulser som trakk i motsatt retning, sier Bache.

– Mange får det strammere

Bakgrunnen for de raske renteoppgangene både her hjemme og ellers i verden, er en prisvekst som ligger høyt over sentralbankenes inflasjonsmål. Norges Bank har et inflasjonsmål på to prosent over tid, men de seneste månedene har prisveksten ligget flere prosentpoeng over dette.

Men sentralbanksjefen mener det nå er flere argumenter for å gå mer gradvis frem.

– Renten er hevet mye på kort tid og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av de rentehevingene vi har lagt bak oss, sier Bache.

For de fleste nordmenn med boliglån, vil effekten av alle rentehevingene først merkes nå. Når bankene hever boliglånsrentene har de en varslingsfrist på seks uker. Det betyr at bankenes renteheving i midten av desember først vil slå ut på folks lommebøker nå i januar-februar.

– Jeg skal være forsiktig med å gi råd til enkelte familier eller husholdninger, men mange får en strammere økonomi som følge av økt prisvekst og økte renter og for noen vil det være krevende, og noen vil måtte justere sitt forbruk. Men de fleste norske husholdninger har økonomi til å håndtere økte utgifter, sier hun.

– Utsiktene er mer usikre

Sentralbanken ventet tidligere et større boligprisfall enn det som ble fasit for fjoråret. I desember steg boligprisene 0,1 prosent.

– Vi mener fortsatt at det er klare tegn til nedkjøling av boligmarkedet, vi så at prisene falt gjennom høsten. Det er mange usolgte bruktboliger, salget av nye boliger har falt, og så er det lav omsetning i desember som også gjør at de tallene skal tolkes med noe varsomhet.

– Er bunnen nådd i boligmarkedet?

– Vi har ikke laget nye prognoser for boligprisutviklingen nå. I desember ventet vi at boligprisene ville falle videre, og som sagt ser vi at det er mange usolgte boliger – det kan understøtte en slik prognose.

Blant økonomene er det ulike meninger om hvorvidt rentetoppen er nådd eller ei. Sentralbankens rentebane, som er prognosen for styringsrenten, fra desember indikerte en rentetopp på 3,11 prosent i løpet av første halvår 2023. Det vil innebære en heving på 0,25 prosentpoeng på møtet i mars, med mulighet for nok en økning til før sommeren. Den neste renteprognosen fra sentralbanken kommer i mars.

– Når kommer rentetoppen?

– Vi har ikke laget noen nye prognoser for renteutviklingen lenger frem i dag. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen og utsiktene er mer usikre enn normalt. Mest sannsynlig hever vi renten i mars. Men vi har ikke laget nye prognoser for utviklingen lenger frem, svarer Bache.

– Vendepunkt

Torsdagens beslutning kom med sedvanlige formuleringer om at prisveksten stadig er langt over målet på to prosent, samtidig som at det er høy aktivitet og et stramt arbeidsmarked.

– Norges Bank har en krevende oppgave når vi vet at det er svakere utsikter blant norske bedrifter. Pengepolitikken begynner å virke innstrammende, særlig for husholdningene, mens de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta noe. Sentralbanken prøver å balansere dette i en usikker tid, og vi står overfor et vendepunkt i norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

– Samtidig er det usikkert akkurat hvor stor utslag rentehevingene vil gi. Vi har allerede sett varsler om nedbemanninger og permitteringer, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.