Godt hjulpet av rekordlave renter har husholdningene siden finanskrisen økt gjelden i svært mange land i verden, noe som delvis har vært en ønsket effekt.

På kort sikt vil en slik gjeldsøkning nemlig løfte økonomien i landet, men på mellomlang sikt vil det svekke veksten og øke risikoen for finansielle kriser, skriver en gruppe IMF-økonomer i «Global Financial Stablility Report».

De negative effektene kan imidlertid ifølge økonomene reduseres betydelig med riktige reguleringer.

Ifølge IMF har husholdningenes gjeld i utviklede økonomier steget fra 52 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp) i 2008 til 63 prosent i 2016.

I Norge er husholdningenes gjeld relativt mye større enn gjennomsnittet. Ferske tall viser at norske husholdninger økte gjelden med 6,6 prosent de siste 12 månedene frem til august i år til totalt 3200 milliarder kroner. Norges bnp i 2016 var 3117 milliarder kroner, slik at gjelden nå utgjør rundt 100 prosent av bnp.

For fremvoksende økonomier økte husholdningenes gjeld fra 15 til 21 prosent av bnp mellom 2008 og 2016.

– På kort sikt er en økning av husholdningenes gjeld i forhold til bnp typisk forbundet med høyere økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet, men effektene snur etter tre til fem år, skriver IMF-økonomene i rapporten.

Negative effekter allerede ved 30 prosent

I tillegg er en høyere takt i gjeldsøkningen forbundet med økt risiko for bankkriser, særlig hvis gjelden var høy i utgangspunktet. Rapporten viser at allerede ved en gjeld på rundt 30 prosent av bnp så begynner økende gjeld å få negative effekter på mellomlang sikt.

Men den fremtidige risikoen kan reduseres betydelig med riktige tiltak.

– Også i land der husholdningenes gjeld er høy kan avveiingen mellom vekst og stabilitet reduseres vesentlig gjennom en kombinasjon av sunne institusjoner, regler og politikk, heter det i rapporten.

Landene må blant annet våge å ta tak i problemene med økende gjeld til tross for at det reduseres bnp på kort sikt. Ifølge IMF-økonomene kan gjeldsveksten for eksempel reduseres gjennom å redusere etterspørselen etter lån ved å begrense hvor mye man kan låne i forhold til inntekt.

Dette er et av tiltakene Norge har tatt i bruk med den såkalte boliglånsforskriften der bankene som hovedregel ikke kan innvilge lån som fører til at kundene samlet sett ender opp med en lånebelastning som er høyere enn fem ganger brutto årsinntekt.(Vilkår)

Bård Bjerkholt kommenterer: Derfor faller boligprisene, og det vil fortsette i 2018
Det er hovedsakelig to ting som forklarer boligprisenes glideflukt. Dagens Næringslivs Bård Bjerkholt forklarer.
01:19
Publisert: