Det internasjonale pengefondet (IMF) overleverer mandag sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Jan Tore Sanner (H).
IMF viser til at pandemien har hatt store konsekvenser for Norge, både helsemessig, sosialt og økonomisk. Samtidig har sterk politisk respons bidratt til at Norge har vært blant landene med lavest smitte og minst økonomisk nedgang i Europa, fremgår det.
I år venter IMF at norsk økonomi vil ta seg betydelig opp, etter at majoriteten av den voksne befolkningen er blitt vaksinert og restriksjonene kan lempes på. IMF anslår at den økonomiske veksten, målt ved bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge, vil bli på 3,2 prosent i 2021.
Til sammenligning Har Norges Bank anslått at fastlands-bnp vil stige 3,8 prosent i år, mens Statistisk sentralbyrå har et anslag på 3,3 prosent.
IMF trekker samtidig frem at det er en risiko for at vaksineutrullingen vil gå tregere enn ventet, og at dette tilfører anslagene usikkerhet.
Advarer nok en gang
I rapporten er IMF tydelig på at norske myndigheter har grunn til å være bekymret for den høye boligprisveksten i Norge det siste året, og risikoen boligprisveksten utgjør for finansiell stabilitet.
– Akselerasjonen i boligprisene bør begrenses gjennom en blanding av pengepolitikk, skatt, strukturell politikk og finanspolitikk som tar sikte på å øke tilbudet av boliger samtidig som etterspørselen dempes, heter det i rapporten.
IMF har i år etter år ropt varsko om at boligprisene i Norge har vært for høye, og har ved flere anledninger anbefalt myndighetene å videreføre boliglånsforskriften. Under pandemien har norske boligpriser steget kraftig, og i mars i år var boligprisene 12,5 prosent høyere enn i mars året før.
– Jeg deler bekymringen for den sterke veksten i boligprisene, og særlig i Oslo og andre større byer, spesielt det siste året, sier finansminister Jan Tore Sanner til DN.
Bør vurdere innstramninger
Fremover tror Pengefondet at boligprisveksten vil avta noe, blant annet som følge av eventuelle rentehevinger fra Norges Bank. Sentralbanken varslet i mars at den sannsynligvis vil heve styringsrenten fra rekordlave null prosent i andre halvår.
Myndighetene bør imidlertid vurdere å stramme inn utlånsreglene dersom boligprisveksten ikke dempes, og dersom ikke andre reguleringer eller tiltak implementeres innen rimelig tid, understreker IMF.
Sanner sier til DN at Finansdepartementet antar at den lave renten har bidratt til å løfte boligprisene, og at det venter at veksten vil dempes når renten normaliseres.
– Vi ser ikke behov for endringer utover det i første omgang, sier han.
Dagens boliglånsforskrift innebærer at en ikke kan låne mer enn fem ganger sin egen inntekt, og stiller også krav til 15 prosent egenkapital. I tillegg skal en tåle at renten stiger med fem prosentpoeng.
Pengefondet trekker frem både lettelser i reguleringen av boligbygging, samt gradvis utfasing av rentefradraget på boliglån, som andre mulige tiltak for å bremse boligprisveksten.
Partiet Venstre har kunngjort at det går til valg på å fjerne rentefradraget på boliglån, som i praksis innebærer at boliglånet blir dyrere. Sanner sier det vil være uaktuelt for Høyre å fjerne rentefradraget.
– Det ville rammet unge mennesker som nettopp har tatt opp boliglån, sier han.
Etterspør målrettede tiltak
I sin uttalelse om norsk økonomi legger IMF også vekt på at de økonomiske krisetiltakene gradvis bør reduseres, og bli mer målrettede, i takt med økonomien tar seg opp.
– Ettersom den økonomiske aktiviteten tar seg opp, vil færre selskaper og husholdninger være avhengig av støtte fra staten, som vil resultere i mindre finanspolitisk stimulans, heter det.
– Vi er enige i at den finanspolitiske stimulansen bør bli gradvis redusert. Vi må være sikre på at vi ikke støtter inaktivitet, men aktivitet, sier statssekretær Moen til dette.
Videre poengterer Pengefondet at en viktig del av den videre politikken er å skape incentiver til økonomisk aktivitet. Skulle pandemien mot formodning forverre seg, bør myndighetene stå klare med nye tiltak, mener IMF.
Flere økonomer har tidligere i år tatt til orde for at regjeringen bør begrense den brede støtten til næringslivet, og pekt på at de universelle ordningene er rause og har uheldige incentivvirkninger.
Strukturelle utfordringer
IMF trekker også frem at norske banker ser ut til å ha klart seg bra gjennom krisen, men at den totale innvirkningen på finansnæringen fortsatt er usikker.
Pengefondet viser blant annet til at bankenes utlånstap har vært moderat gjennom krisen, men at den finansielle sårbarheten knyttet til høy husholdningsgjeld og eksponeringen mot næringseiendom har økt det siste året. I tillegg peker fondet på at bankene kan påvirkes negativt dersom antall konkurser tiltar når den økonomiske krisestøtten fases ut.
Når krisen er over, vil Norge dessuten ha mer strukturelle utfordringer, påpeker IMF. Det vises til utfordringer knyttet til deltagelsen i arbeidsmarkedet, produktivitetsvekst og det grønne skiftet.
Myndighetenes planer om å styrke investeringene innen forskning og teknologisk utvikling er velkomne, men mer kan gjøres, ifølge IMF.
– Støtten fra myndighetene under pandemien har bidratt til å opprettholde økonomien, men langvarig støtte kan hindre strukturell omstilling, heter det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.