Torsdag overleverte Det internasjonale valutafondet (IMF) sin årlige rapport om norsk økonomi til finansdepartementet.
Der kom det blant annet frem at IMF mener Norge bør vurdere å fjerne ordningen som i dag gir norske boligeiere fradrag for boliglånsrenter på skattemeldingen. Blir dette fradraget fjernet, vil det i praksis bety at boliglån blir dyrere.
Dersom du i dag har et boliglån på fire millioner kroner, med en rente på 2,65 prosent, får du et fradrag på rundt 23.000 kroner i året.
Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken mener en utfasing av rentefradraget vil ha en noe dempende effekt på boligprisveksten.
– Samtidig tror jeg noe av grunnen til at vi har hatt den boligprisveksten som vi har hatt, er de lave rentene og tilbudssiden, sier Midtgaard.
Kraftig prisvekst
Hittil i år har boligprisene i Norge steget hele 9,2 prosent, som er den sterkeste prisveksten siden 2009, ifølge Eiendom Norge.
– Dersom formålet er å begrense boligprisveksten, så kan det ha en effekt, fordi det er skattemessig mer gunstig å investere i bolig, fremfor andre investeringer i Norge, sier Midtgaard.
Seniorøkonomen tror likevel det bør andre tiltak til for å kjøle ned boligmarkedet.
– Boligbehovet har vært høyere enn boligbyggingen over tid, særlig i byene. Så hvis man vil bremse veksten i boligprisene, bør man heller sørge for at boligbyggingen i byene tar seg opp, sier hun.
I rapporten trekker IMF frem at det bør opprettholdes en sterkere boliglånsregulering for Oslo. Med boliglånsforskriften har bankene en fleksibilitetskvote på ti prosent av utlånsvolumet hvert kvartal. I Oslo er den kun på åtte prosent.
De siste 12 månedene har boligprisene i Norge steget med 6,4 prosent, mens de i Oslo har steget med 7,1 prosent. Den sterkeste veksten det siste året har imidlertid vært i Kristiansand. Her har prisene steget med hele 9,7 prosent.
Høy gjeld
Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, peker på at fjerning av fradraget på boliglånsrenten kan bli mer effektivt når rentene går opp.
– Det vil nok bidra til å minske appetitten på boliglån, og gjøre det hakket mindre attraktivt. Så har den rentefordelen gått noe ned ettersom skattefradraget har gått ned, og rentene har vært lave. Men det kan få mer å si når renten går opp, sier Haugland.
I årets rapport trekker IMF igjen frem bekymring for høy gjeld blant den norske befolkningen.
Haugland mener det er nettopp den høye gjelden, i kombinasjon med Norges Banks planlagte rentehevinger, som vil sørge for en nedkjøling av boligmarkedet fremover.
– Jeg tror at renten er det som kan bidra til å kjøle ned markedet, og det vil den gjøre, sier Haugland.
IMF trekker også frem at veksten i boligprisene etter hvert trolig vil bremse, med Norges Banks planlagte rentehevinger.
Sentralbanken har til nå signalisert at den vil heve renten med 0,25 prosent hvert kvartal frem til utgangen av 2023. Da vil styringsrenten ligge på 2,5 prosent.
Strammere finanspolitikk
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener IMFs bekymring for den høye gjelden i husholdningene, understreker behovet for trygg, økonomisk politikk som ikke skaper ytterligere press i norsk økonomi.
– Vi må løse folks hverdagsutfordringer, uten at det bidrar til å skape nye problemer i folks økonomi, sier Vedum.
I rapporten slår IMF fast at det vil være nødvendig for Norge å stramme inn finanspolitikken fremover.
– Finanspolitikken har vært sterk og hjelpfull, men utgiftene bør reduseres betydelig, og politikken bør gå tilbake til nøytral på mellomlang sikt, skriver IMF i rapporten.
Vedum mener det nå er tid for å snøre igjen pengesekken.
– Det viktigste vi gjør for folks økonomiske sikkerhet nå, er å holde igjen på pengebruken. Da unngår vi en overoppheting av økonomien, sier Vedum.
I rapporten trekker IMF også frem at innskuddet til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er ventet å avta i de kommende tiårene, og at dages høye utgiftsnivå fra myndighetene dermed vil bli utfordret.
Stor usikkerhet
IMF understreker i årets rapport at norsk økonomi har kommet sterkt tilbake etter pandemien, og anslår at fastlands-bnp, altså bruttonasjonalproduktet, vil vokse med rundt fire prosent i år.
Det er imidlertid stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene fremover, mener IMF.
«Krigen i Ukraina, faren for lavere etterspørsel fra Europa og flaskehalser i internasjonale verdikjeder skaper usikkerhet, men delegasjonen mener at norsk økonomi er mindre utsatt enn andre land og at utviklingen både kan bli svakere og sterkere enn lagt til grunn», heter det i pressemeldingen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.